Joschka superstar

Populære Joschka Fischer (54) kappløper med krigstruslene mot Irak når han kjemper for fire nye år som Tysklands utenriksminister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN: Joschka Fischer har fortalt at han under oppveksten i landsbyen Oeffingen utenfor Stuttgart fort ble mer opptatt av hvordan det står til i helvete enn i himmelen. I disse dager griper den tyske utenriksministeren ofte tilbake til denne lærdommen fra sin katolske barndom.

- La oss ikke forvente at Saddam Hussein kommer med flere innrømmelser. Send våpeninspektørene til Irak så fort som mulig, slik at vi kan få testet om han mener alvor, sier Fischer. Og håper at Saddam ikke skal trekke tilbake invitasjonen til verdenssamfunnet om å kikke ham i kortene, og at president George W. Bush skal holde litt igjen med sabelraslingen - i hvert fall til over helga.

JOSEPH (som er hans egentlige fornavn) Fischer er på oppløpssida etter et maratonløp som han håper skal gi den rødgrønne koalisjonen seieren og sikre ham selv fire nye år som utenriksminister og visekansler. I åtte uker har han turnert Tyskland i en buss med påskriften «Joschka on Tour». Over 60 stopp er det blitt underveis, der han har holdt timelange taler. Og invitert sine tilhengere med på en ti kilometer lang joggetur.

Han er superstjernen i denne valgkampen - slaktersønnen som droppet ut av gymnaset før artium, eksgatekjemperen, eksdrosjesjåføren, Opel-arbeideren som fikk sparken da han ville organisere opprør ved fabrikken. At han sammen med forbundskansler Gerhard Schröder (58) har markert en motstand som er enestående i europeisk sammenheng mot president Bushs planer om å styrte Iraks diktator, har bare styrket Fischers posisjon som Tysklands mest populære politiker. Som denne ettermiddagen foran Brandenburger Tor, der han opptrer sammen med sin sjef.

- Jeg har utenriksministerens strenge øyne rettet mot meg, men tillatt meg likevel å si noen ord om et par utenrikspolitiske emner, spøker forbundskansler Schröder. Han snakker litt om at EU-utvidelsen østover må styrke toleransens Europa og at Midtøsten ikke trenger flere kriger, men fred.

FØR FISCHER OVERTAR til stor jubel fra folkehavet. Kledd i svart, stripet diplomatdress, men med åpen skjorte og hvit T-skjorte under. Med brillene på nesa, bekymrede rynker i panna. Eksellense og kamerat. Hes i røsten på grunn av jetlag etter to turer over Atlanteren til USA i løpet av fire dager. Folkehavet vrir seg i latter der han deler ut karakteristikker av politiske motstandere. Fischer blir ikke lenger møtt med råtne egg, poser med rødmaling eller beskyldninger om å være krigshisser, slik han ble i sitt første år som utenriksminister.

Fra et utgangspunkt der den rødgrønne koalisjonen ble fradømt alle vinnersjanser, har Fischer og Schröder prestert å gjøre valgkampinnspurten til et utenrikspolitisk oppgjør. De har truffet strengene i et land der krigsangsten i dag sitter dypere enn hos noe annet folk i Europa. Schröders bastante nei til å sende tyske styrker til et Irak-felttog uansett FN-mandat, er diktert av overveiende valgtaktiske kalkyler. For Joschka Fischer er det beregning, men også overbevisning. Diplomater og pressefolk som har observert ham på den storpolitiske arena - i FNs hovedforsamling, på EU- og NATO-møter - er imponert over hans analytiske klarsyn, hans vidd og hans evne til å mekle. Bush er rasende på Schröder, som ikke engang melder seg på telefonen, men samtaler vennskapelig med Fischer når han stikker innom Det hvite hus. Få har tettere kontakt til FNs generalsekretær Kofi Annan enn den forhenværende maoisten.

FOR FISCHER ER Irak-spørsmålet bare en del av et scenario der det handler om krig eller fred i hele Midtøsten. Han etterlater ingen tvil om at Tyskland støtter Israels krav om sikkerhet, samtidig som han understreker palestinernes rett til sin egen stat.

- For ettertida vil åra 2001 og 2002 markere starten på de såkalte asymmetriske krigene. De gode, store mot de onde, små, sier Fischer. Han ser seg selv som en fredsarkitekt i en ond verden. Han beskriver sine egne, fire viktigste egenskaper: «Besluttsomhet, utholdenhet, realisme og tålmodighet.»

Maratonmannen Joschka Fischer er grønn, men ikke blåøyd. Han har ingen illusjoner om Saddam, utrustet som han er med både sin barnelærdom om helvete og sin ungdommelige nærkontakt med terrorismens psykologi.