Jøss, så tjukk du er blitt

- Og siden har det balla på seg? sa Viggo Johansen til Marit Christensen da NRK og TV2 åpnet høstens kanalkonkurranse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FEDME ER ÅRETS TEMA. Nå er det Verdens helseorganisasjon mot livsstilssykdommene diabetes 2, høyt blodtrykk, hjerte-kar og digre ballongmager. Nå teller vi bilringer hos bleiebarn og måler fettlaget med tang, i folkehelsas navn. Det holder på å bli en ærlig sak å si klart ifra hvis du kommer over noen i et portrom som utsetter seg for fedme, på linje med røyking. Bare vent, snart er det lov til å peke på de største magene på gata. - Fyda, kan vi si og stikke en finger inn mellom valker som ikke er våre egne, - men har du virkelig ikke sluttet med poteter? Ærlig talt, kan vi si og sette klypa i rødmende bollekinn, - men det finnes faktisk hjelp å få mot kokte gulrøtter, for den som ennå ikke har forstått sammenhengen mellom glykemisk indeks og kroppens insulinproduksjon. Og vet du egentlig hvor mye fettforbrennende glukagon det er i et hekto protein?

KROPP ER INGEN PRIVATSAK. Ikke når fettet brer seg som en epidemi det gjelder å stanse så vi kan begynne å dø av noe annet som heller ikke er anbefalt av statens ulike skaderåd. Som det sto så endeframt på førstesida i den svenske avisa Expressen da mediemilliardæren Jan Stenbeck døde denne uka: «STENBECK ÅT OCH DRACK IHJÄ L SIG. Vännen berättar: Han vägde minst 160 kilo!» Som vi skjønner har vi her forlatt antydningens kunst. Vi er over i realitetene der det gode liv viser seg å være en dødelig sykdom. Ikke før har vi lært at menneskets over- eller underkontrollerte forhold til kroppens fettlag uttrykker ett komplisert sett strategier for å mestre våre komplekse forventninger til livet, hvis jeg ikke har misforstått fullstendig, så kommer ernæringsfysiologene og dietetikere og gir en hel verden en ny og særdeles nøktern diagnose: Feilernæring, rett og slett. Tilbedelse av standardiserte utgaver av menneskekroppen er historisk enestående. Poenget er like fullt at i knapt en generasjon nå har særlig kvinner besværet seg over sine kroppslige avvik fra en idealisert kjønnsmoden 12-åring.

DEN TYNNE KROPPEN har lenge skremt opp flokken av samfunnsforståere til å legitimere omverdenens rett til å gripe inn overfor, kommentere, peke på og irettesette den tynne. Fordi sultekunstneren skal helbredes, er det blitt god og ansvarlig tone å invadere vår neste med personlige oppfatninger av kroppen hans. Helse er blitt et så offentlig anliggende at vi har grunn til å frykte konsekvensen når enhver har tatt seg retten til å stille en hjemmelaget diagnose på sidemannen, uten blygsel. Selv har jeg skaffet meg et nyttig raseri overfor mennesker som tillater seg å kommentere kropp og utseende uten å være invitert, hvis det ikke er for å fortelle meg hvor ualminnelig godt jeg ser ut. Det går en hårfin grense rundt kroppene våre, og det smerter i sjelen hver gang noen tramper over den.

NÅ ER DET TJUKKASENE som er merket vilt i jakten på mer helse. Som røykerne er de til skade for seg selv, men også for andre med smittsomme matvaner og livsførsel. Hensikten er den beste, dessuten henvender folkeopplyserne seg til et flertall, om enn en temmelig nyoppdaget mutasjon i den to millioner gamle evolusjonshistorien om homo erectus, det oppreiste mennesket. Mens genene våre, ifølge kostholdsekspert og lege Fedon A. Lindberg, har vært praktisk talt uforandret de siste 10000 åra, har vi bare en generasjons erfaring med ferdigmat, TV og computere. Vi besitter fortsatt kroppen til noe tilnærmet steinaldermennesket, men har tillatt oss å sette oss ned med et næringsinntak verden ikke har sett maken til tidligere og som vi knapt kjenner virkningene av. Før nå.

PROTEINER OG karbohydrater i riktig balanse er mat som medisin mot fedme. Flommen av lettprodukter, pizza, pasta og caffelatte, alle kokkehattene høye som hus og digre biblioteker om det franske brødets duft og konsistens, for ikke å snakke om den gylne skorpa, om osten slik den pakkes inn i klede og lagres for å renne honninggul som årgangsrømmegraut, hvis den ikke eltes i druekjerner inntil den tramper brumlende omkring på fatet, gryntende av anabole karbohydrater, er for minst et tiår siden identifisert som selve syndfloden. Gourmanden er avslørt som råttent eple og tradisjonsrik husmannskost forvist til historiens skraphaug. Heretter snakker vi om et helt nytt matregime som utformes etter innhold GI, altså etter hvor produktet scorer på den glykemiske indeksen. Heretter snakker vi kanskje om et snev av buljongbasert pastagrateng til en varmrøkt makrell med cottage cheese når høytida senker seg.

INSULINRESISTENS ER en viktig årsak til fett rundt magen, og kjenner jeg min leser rett, er det nettopp fettet rundt magen som opptar ham mer enn nestledervervet i Arbeiderpartiet og miljøkonferansen i Johannesburg. Se på Viggo Johansen. Ikke et gram for mye. Bare det profesjonelle, brutale glimtet i øyet når han lener seg mot Marit Christensens svulmende mage og sier det: Og siden har det balla på seg? Johansen er hermed advart. Peker han på magen min, smeller det!