Journalister drapstrues oftere

Journalister i Dagbladet og VG får oftere drapstrusler enn før. Reportere fra andre redaksjoner opplever at de kriminelle miljøene er blitt mer aggressive mot journalister og fotografer ute på jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag starter rettssaken mot Rizwan S. Ali, som er tiltalt for å ha truet to VG-ansatte på livet. Drapstruslene skal ha blitt framsatt etter at VG omtalte tiltaltes bror, Imran S. Ali, i forbindelse med drapet på Tøyen i januar. Rizwan S. Ali skal ha gjort det klart at han ikke ville akseptere at det ble skrevet mer om hans bror eller at det ble brukt bilde av han.

Økende antall

Etter det NTB vet, er det ingen som har laget noen oversikt over hvor ofte journalister blir truet. Men en ringerunde til de største redaksjonene, tyder på at det er et økende problem.

- I løpet av de siste ti årene har vi merket en økning i antallet situasjoner der journalister har følt seg truet, sier nyhetsredaktør John Arne Markussen i Dagbladet.

Han tror at det økende antall trusler gjenspeiler at kriminaliteten er blitt mer organisert

- De truslene som vi vurderer som så alvorlige at vi velger å reagere, kommer litt hyppigere enn før, sier nyhetsredaktør Hans Christian Vadseth i Verdens Gang.

- Vi mottar slike trusler kanskje tre-fire ganger i året. Vi har ikke merket noen økning, men våre journalister og fotografer merker at det er mer risikabelt enn før å være ute på oppdrag når det har skjedd noe kriminelt. De opplever at det er en mer aggressiv tone mot journalister og fotografer, sier nyhetsredaktør Ola Bernhus i Aftenposten til NTB.

I alle aviser

Olav Njaastad, leder i Norsk Journalistlag, tror ikke at drapstrusler er forbeholdt storavisene.

- Jeg tror at de fleste som jobber med nyhetsjournalistikk, og kanskje særlig kriminalstoff, en eller annen gang i løpet av karrieren vil få slike trusler, sier Njaastad.

Han kjenner til journalister som er blitt banket opp på grunn av nyheter de har publisert. Selv har Njaastads bil blitt påtent. Saken fikk aldri noe rettslig etterspill, men Njaastad mener at brannstiftelsen skyldes en artikkel han hadde skrevet som journalist i en lokalavis i Østfold.

Aftenposten har nylig revidert sine interne retningslinjer for hva som skal gjøres når journalister blir truet på livet. Sentralbord, portvakt, enkeltjournalister og arbeidsledere har ifølge Ola Bernhus fått instruks om hva de skal gjøre i slike situasjoner. I et konkret tilfelle har en journalist fått vakthold ved boligen sin etter å ha mottatt trusler.

Må skrive om det

- Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å skrive om truslene, mener Kåre M. Hansen, som leder krimgruppa i Aftenposten. Han tror det kan bli flere trusler i framtiden.

- Det er minst tre-fire grupperinger innen den organiserte, kriminelle virksomheten som i en gitt situasjon kan komme til å framsette alvorlige trusler. I pressen har vi ikke vært flinke nok til å fokusere på slik virksomhet, vi har ikke gått tett nok på. Men den dagen vi går tett nok på, tror jeg vi vil oppleve flere ubehagelige situasjoner, mener Hansen.

Redaksjonsledelsen i NRK Dagsrevyen og TV 2-nyhetene sier at de ikke kjenner til alvorlige trusler mot deres medarbeidere. Det gjør heller ikke ledelsen i NTB.

Dømt for trusler

En journalist i Bergens Tidende ble truet på livet etter ha skrevet flere reportasjer om en 51 år gammel mann som var involvert i spritsmugling. «Din tid er kommet. Timeglasset er rent ut. Nå skal du tas. Nå må du se deg godt for og være på vakt». Slik henvendte 51-åringen seg til journalisten natt til 9. januar 1998. I Midhordaland herredsrett ble han i fjor dømt til 60 dagers betinget fengsel og 5.000 kroner i bot for drapstrusler mot journalisten og en annen mann.

Retten la vekt på at journalister har et særlig behov for beskyttelse, fordi de av og til skriver reportasjer som kan være kritiske mot både myndigheter og enkeltpersoner.

Strafferammen for å fremsette drapstrusler er tre års fengsel.

(NTB)