Jubel for Berlin og for Gorbatsjov

BERLIN (Dagbladet): «Gorbi, Gorbi!» For Sovjetunionens siste president, Mikhail Gorbatsjov må verden fortone seg underlig. Hjemme i Moskva er han bortimot null og niks. I Berlin forårsaker han trafikk-kaos og jubeltalekor når han viser seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verken eks-president George Bush, gammelkansler Helmut Kohl, eks-utenriksminister Hans-Dietrich Genscher eller dagens tyske regjeringssjef, Gerhard Schröder, var i nærheten av den mottakelse som Gorbi fikk av nærmere 100 000 mennesker da de tre politiker-pensjonistene i går kveld var med på feiringen av tiårsjubileet for Berlinmurens fall.

Og det enda Gorbatsjov sov sin søteste søvn i Kreml da tyskerne seint om kvelden 9. november 1989 sprengte «Skammens mur», som i 28 år hadde delt tyskerene i to fiendtlige leirer.

Gorbatsjov fikk nyheten pr. telefon først neste morgen, av en rasende sovjetisk ambassadør i Øst-Berlin.

Men det er Gorbi som høster æren for at det største politiske underet i etterkrigs-Europa kunne skje.

Gorbis innsats


- Uten innsatsen til en mann, Mikhail Gorbatsjov, ville dette dramaet aldri endt uten blodsutgydelser, understreket forbundskansler Schröder under folkefesten.

Trass i regnværet var området rundt Brandenburger Tor tettpakket av glade mennesker som feiret tiårsdagen. Men som en av de frammøtte sa det: «Været er historisk korrekt. For også jubelkvelden for ti år siden var kald og fuktig.

Menneskene var kommet for å takke Gorbatsjov og en annen russer, cellisten og dissidenten Mstislav Rostropovitsj. Han reiste for ti år siden spontant fra Paris til Berlin og spilte for jublende mennesker ved grenseovergangen Checkpoint Charlie. I går var den aldrende verdensstjernen tilbake spilte Bach med 165 unge cellister fra hele Europa. Han samspilte med Scorpions, som med sin megahit «The Wind of Change» ga perestrojka og glasnost sitt spesielle uttrykk.

Endelig var også representanter for den østtyske borgerrettsbevegelsen, som i navnløse skarer kjempet fram DDR-regimets fall, invitert til å sette sitt preg på feiringen. Det har vakt voldsomme reaksjoner at de ble holdt utenfor de fleste jubileumsarrangementer.

Forulempet


- Vi er takknemlige for frihetene til å reise, tenke, uttrykke og studere hva vi vil. Men vi føler oss forulempet, ikke minst på vår foreldregenerasjons vegne, når vi behandles som annenrangs borgere, sier student Rene Kabelitz (21) fra Wernigerode i det tidligere DDR, bare ti kilometer fra den gamle grensa til Vest-Tyskland.

Han forteller om sin far som ble sparket som ungdomskolelærer fordi familien i årevis ble tvunget til å stille et rom i huset sitt til disposisjon for det østtyske hemmelige politiet Stasi. I tre år var han arbeidsløs, før oppsigelsen ble omgjort av en vesttysk dommer, og han fikk jobb på en skole for handikappede.

Stasi-oppgjør

- Nettopp med Stasi må det endelig tas et oppgjør. Spionene som ødela våre liv, går fortsatt fritt omkring, sier pensjonist og tidligere fyrbøter Wolfgang Möller (63) til Dagbladet. Han synes kommunismens fall er det største han har opplevd i sitt liv.

- Nostalgien blant enkelte østtyskere er dum. Det er selvfølgelig synd på dem som har mistet sine arbeidsplasser, men det ville de gjort uansett. DDR var råtnet innenfra. De skal være glad de har sine vesttyske storebrødre til å hjelpe seg, sier Heidun Bolt (55), nytilflyttet fra Bonn for å arbeide i sekretariatet til det liberale partiet FDPs forbundsdagsgruppe.

Til en hovedstad som etter manges mening fortsatt er delt - men nå med en usynlig mur.

JUBLENDE: Rundt 100 000 mennesker var møtt fram ved Brandenburger Tor for å feire tiårsjubileet for Murens fall i går.
GORBIS DAG: Hyllesten av Mikhail Gorbatsjov ville ingen ende ta i Berlin i går. Det ble også et hjertelig gjensyn med ekspresident George Bush.