Jubel for folkegaven

Rekordmillionene fra søndagens TV-aksjon ble feiret med restemat og gratis allsang med Jan Werner Danielsen i Kreftforeningens lokaler i går. - En utrolig dag. En tillitserklæring fra folk!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik oppsummeres dagen derpå av aksjonsleder Morten Norvang, Den norske kreftforenings informasjonssjef Tove Kolset og generalsekretær Lilly Christensen.

De innsamlede 165 millionene skal gå direkte til kreftsaken, lover informasjonssjef Kolset . Men 25 millioner kroner av Kreftforeningens penger må bekoste TV-aksjonens utgifter. Nå starter det møysommelige arbeidet med å fordele pengene etter søknad fra forskere og andre.

Fordelingen starter

- Vi har bestemt hvor stor prosentdel som skal gå til ulike områder, men så langt er bare noen konkrete prosjekter innen hvert felt bestemt. Ved årsskiftet lyser vi ut slik at man kan starte å søke på midler, sier informasjonssjef Kolset.

- Eksempelvis har vi satt av en million til alternativ medisin, men dersom flere søker om penger til prosjekter innen feltet blir de vurdert på lik linje med andre.

Rekordene er mange etter årets TV-aksjon: Kreftforeningen hadde håpet på 150 millioner kroner. Gårsdagens resultat viser ufattelige 165 millioner. 100 av dem lå i bøssene, og også det er rekord.
I Oslo måtte man avvise folk som gjerne ville gå fra dør til dør med bøsser. Også det for første gang. Og mer penger blir det. Gaver fortsetter å strømme inn.

Måtte feires

Aksjonsleder Morten Norvang kom direkte fra en skikkelig fest til jobb i går. Etter et års intens jobbing trengte flere av kreftsakens slitere en utblåsning.

- Ingenting gikk galt på søndag. Bortsett fra at drosjesjåføren som kjørte meg i morges ikke hadde fått gitt penger. Men han skulle sende en giro, sier Norvang.

TV-aksjonen og Kreftforeningen tror selve saken samt mediedekningen på forhånd var nøkkelen til suksess. Og seiersstemningen var det ingenting å si på i går. Slik sier aksjonsleder Norvang det:

- I morges snakket jeg på en radiokanal om hvor glade vi var, før jeg hadde kommet meg på jobb. Da jeg kom hit var stemningen enda bedre, den var elektrisk...