Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Jubler for NATO-seier

TIRANA (Dagbladet): Flyktningbarna fra Kosovo jublet i går. I Albanias hovedstad Tirana danset de for første gang siden de ble jagd fra sine hjem for sju uker siden. Nå skal de hjem, og begynner å skjønne det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Budskapet siger sakte inn, også for de voksne. Et dypt alvor preget mennene som så de albanske tv-nyhetene i en flyktningleir i sentrum av Tirana seint i går ettermiddag. Men snart kom smilene. Mennene her begynner også å tro at de snart kan reise hjem igjen.

- Vi er så lykkelige. Jeg vil hjem igjen så snart som mulig. Jeg vil gå hvis det blir nødvendig, vi har jo gått strekningen en gang før, jubler Nez Dauti. Han omfavnes av Fenim Eljani. Mennene rødmer enda mer enn sola som går ned. Flyktningene fra Prizren som ble jaget i slutten av mars, har fulgt nyhetene hele tida de sju ukene som har gått siden da. Først i går slapp de dristigste jubelen løs.

Clinton er helten

Det er USAs president Bill Clinton som er den store helten for disse mennene fra Prizren, Kosovos tredje største by.

- Når Clinton kommer til Kosovo, vil han bli tatt imot som om han kommer hjem. Jeg skal vaske føttene hans, sier Zeke Leti, en gammel tannløs mann som også rødmer om kapp med sola.

- Nå har vi hørt alle punktene i avtalen. Den virker solid. Med alle serbiske soldater ute av Kosovo, og en NATO-ledet styrke, har vi ingenting å frykte. Dette er helt utrolig, sier Nez Dauti.

- For oss er dette en stor seier, og vi takker NATO og Vesten, sier han.

Liten tillit

Noen er mer skeptiske, men de blir snart i mindretall i den gruppa av menn som samler seg rundt Dagbladet i denne flyktningleiren i Tiranas utebad.

Skepsisen går på den russiske deltakelsen i fredsstyrkene. Russland har protestert voldsomt mot NATOs bombing av Jugoslavia, siden bombekrigen begynte 24. mars. Tilliten til russiske soldater er ikke stor. Men mennene her lar seg overbevise om at når fredsstyrken skal underlegges én kommando, så betyr det at Kosovo ikke vil bli splittet, ved at russerne overvåker fredsavtalen i ett område, og NATO i et annet.

Tårer kommer

Radio har vært et viktig redskap for mange av flyktningene fra Kosovo. Nyhetene har vært nedslående helt til i går. I familien Dagis telt har de ikke radio. Der sitter 10- 12 kvinner og noen barn. Da Dagbladet spør om det er en god dag for dem, ser de uforstående på oss.

Vi må fortelle at Milosevic er enig i en avtale som innebærer at alle serbiske styrker skal ut av Kosovo i løpet av sju dager, og at flyktningene sannsynligvis snart kan reise hjem igjen.

Kvinnene ser på hverandre, så kommer rødmen, og til slutt tårene.

Skulle hatt honning

- Hvis jeg hadde hatt, ville jeg budt deg honning, sier en av dem. Det er en albansk måte å vise glede over gode nyheter på.

- Dette er det beste jeg har hørt på lenge, sier en annen.

- Det gjør ikke noe at alt er brent. Det viktigste er at vi skal hjem igjen, sier hun.

- Hvem er det som har brent huset vårt, spør hun sin sønn på tre.

- Milosevic, svarer han.

Komme hjem

For disse menneskene vet godt hvem som er skyld i deres ulykke. Sorgen og sinnet overstiger nesten gleden for de nesten én million flyktningene fra Kosovo, her i Albania. De kommer hjem til ødelagte hjem, og uten mange som de er glade i. Men de begynner nå å tro at de kommer hjem, og at de ikke lenger trenger å frykte Slobodan Milosevic.

GLADE UNGER: Endelig øyner de et håp om å komme hjem igjen, ungene i flyktningeleiren som er anlagt i Tiranas badepark.