Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Judopolitikk

Visepresident Gore er smertelig klar over at han står i skyggen av den politiske kjempen Bill Clinton. Han har verken denne kjempens karismatiske evner eller den nonchalante sjarmen til sin republikanske rival, George W. Bush. Det Al Gore viste da han avsluttet demokratenes landsmøte i Los Angeles, var at han torde være seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gore tok en kalkulert risiko. Ingen ting er mer drepende i dagens underholdningskrevende mediatid enn å være alvorlig og ha noe på hjertet som tar mer enn noen få minutter. Det dere ser er det dere får, var Gores melding til velgerne. Og det vi så i den enorme kongresshallen i englenes by var en alvorlig mann som tok et judogrep på seg selv ved å si at han ikke var noen oppsiktsvekkende festlig person. Neste grep kom raskt. Og det var faktisk ganske fikst. For Gore la vekt på at han ikke deltok i noen popularitetskonkurranse og at jobben som verdens mektigste mann var å slåss for den vanlige amerikaners rettigheter hver eneste dag. I åtte år. "Og jeg vil aldri svikte dere", sa han og markerte meget tydelig at han har en helt annen personlighet og integritet enn Bill Clinton.

  • Meningsmålingene som kommer i helga vil fortelle om Gore har fått den kontakten med velgerene som han så smertelig trenger. Etter talen i Los Angeles regner de fleste med at valgkampen kan bli langt mer spennende enn den har vært de siste månedene. Særlig etter at George W. Bush torsdag takket ja til tre tv-debatter med Gore i oktober. Så langt har Bush vært en mester i å tåkelegge alle saker han snakker om. Med sjarm og kameratslig snakk får han velgerne til å tro at han har oversikten. Al Gore har i motsetning til Bush ganske god oversikt og ikke minst innsikt i demokratenes kampsaker. Og ansikt til ansikt med Bush kan det være Gores styrke at han er mer saklig enn festlig.
  • Etter å ha vært til stede på både republikanernes landsmøte i Philadelphia og demokratenes landsmøte i Los Angeles er det helt tydelig at republikanerne har mer disiplin og har klart å samle seg tettere under sentrumsparaplyen enn demokratene. Demokratene har en mer sammensatt gruppe å ta hensyn til. Og de har flere konflikter seg imellom. Valget av Joe Lieberman som visepresidentkandidat har ført til mange runder blant svarte delegater som mener Lieberman er en skap-republikaner. Og selv om Gore både har ledererfaring og kampvilje er demokratene nervøse hver gang en ny meningsmåling dukker opp.
  • Den samme nervøsiteten finnes ikke i den republikanske leiren. Alle flokket seg raskt om den konservative visepresidentkandidaten Dick Cheney. Etter åtte år utenfor Det hvite hus børstes forskjeller under teppet. For republikanerne vil for enhver pris vinne tilbake presidentembetet. I Los Angeles sleit demokratene med å tegne et entusiastisk portrett av sin presidentkandidat. Selv med en heftig Kennedy-kveld med den sky Caroline Kennedy Schlossberg i spissen, flotte Gore-døtre på rad og filmstjerneflash fra Tommy Lee Jones er det uro i
  • Demokratene nådde ikke utover landsmøtehallen, mens republikanerne nådde ut til hele USA, mener mange analytikere. Demokratene klarte ikke presentere et parti som var bredere enn seg selv. Noe som er viktig for å tiltrekke tvilere og uavhengige velgere. At omfavnelsen av minoriteter, enslige mødre og homofile i Philadelphia var et ren maskerade har de fleste glemt. At landsmøte-gulvet i Los Angeles flommet over av såkalte minoriteter tar alle som en selvfølge.
  • Det mest overraskende politiske judogrepet i valgkampen kan bli gjenopptagelsen av Lewinsky-saken hvor Bill Clinton kan bli stilt for retten anklaget for kriminelle handlinger etter å ha løyet da han vitnet i Paula Jones-saken. Demokratene skummet av raseri da nyheten kom få timer før Al Gore skulle tale i Los Angeles. Men det er George W. Bush som vil tape på nye Lewinsky-runder. Riksrettsaken viste at amerikanske velgere avskydde Clintons anklagere mer enn Clintons umoralske handlinger.