Juks og bedrag

De fire tiltalte i AUF-saken har noen felles trekk med gjengangerne på tiltalebenken i Oslo byrett. De er unge, har adresse på østkanten og har ingen jobb. - Arbeidssøkende, svarte tidligere stortingsrepresentant Anders Hornslien da dommeren spurte om hans yrke. Fallet er stort fra Løvebakken til rettssal 207 i Oslo tinghus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammen med tre andre tidligere framtredende tillitsvalgte i Oslo AUF er Anders Hornslien tiltalt for grovt bedrageri ved å ha trikset med kontingentinnbetaling og medlemstall, slik at AUF fikk et for høyt økonomisk tilskudd fra Oslo kommune. Det er langt fra noen bagatellmessig bestemmelse i straffeloven tiltalene gjelder. Strafferammen for grovt bedrageri er inntil seks års fengsel. En av de fire, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, er i tillegg tiltalt for grovt underslag. Ingen av de tiltalte erkjente i går straffskyld.

  • Uregelmessighetene som tiltalene omfatter, dreier seg ikke om så store beløp. Men forholdene er likevel mer alvorlige enn mange bedragerisaker av tilsvarende økonomisk dimensjon. Som ledere for ungdom og som tillitsvalgte i det daværende regjeringspartiets organisasjon hadde de som nå sitter på tiltalebenken i rettssal 207 et spesielt ansvar. De var betrodd å gi et riktig grunnlag for tildeling av offentlige midler. Til tross for at kommunen hadde påpekt ureglementerte forhold og AUF hadde lovet bot og bedring, fortsatte Oslo AUF å jukse med medlemsregistrering og medlemstall.
  • Om dette vil aktor Atle Roaldsøy legge solid dokumentasjon på rettens bord. Striden i Oslo byrett kommer til å stå om i hvilken grad hver av de fire på tiltalebenken handlet med forsett og kan gjøres rettslig ansvarlig for AUFs medlemstriksing og urettmessige økonomiske tilskudd. Her opptrer de tiltalte og deres forsvarere i to leirer: Anders Hornslien, Ragnar Bøe Elgsaas og Anders Greif Mathisen bedyrer sin uskyld og hevder de opptrådte slik de trodde reglene var. Bjørn Jarle Røberg-Larsen har derimot innrømmet juks med kontingent og medlemstall, og vil ventelig fortelle retten at hans tre medtiltalte var innforstått med og deltok i bedrageriet.
  • Tor Erling Staffs eneste mulighet for å få sin klient Røberg-Larsen mildt dømt, er å vise at han ikke har gjort så veldig mye annet enn hva AUF-ledere og tillitsvalgte før ham gjorde. At triksing med medlemstall tilhørte AUF-kulturen. Derfor har Staff innstevnet en lang rekke Ap-topper som vitner, og er opprørt over at dommeren har satt hans vitner sist på rettens timeplan. For det innebærer fare for at dommeren på et tidspunkt anser saken tilstrekkelig belyst og avviser vitner. En del av Staffs vitner får retten ganske sikkert høre. Men å føre mer enn 60 vitner for en klient som har erkjent sakens sentrale fakta, er mildt sagt uvanlig. Og det er tidkrevende for en belastet domstol.
  • Staff har rett i at det hersket en triksekultur i AUF. Det viste Fjeld-kommisjonen gransking av den statlige tilskuddsordningen til ungdomsorganisasjoner. Her kom det fram at AUF i årevis hadde jukset med medlemstall og fått for mye penger fra staten. Men de statlige reglene var så uklare og kontrollen så dårlig at påtalemyndigheten ikke fant grunnlag for å tiltale verken AUF eller andre av de organisasjoner som var politianmeldt.
  • For en politisk ungdomsorganisasjon betyr medlemstallet mye. Internt er antall medlemmer i lokalforeningene nøkkelen til landsmøtedelegater, posisjoner og innflytelse. Utad i det politiske landskapet er medlemstallet det viktigste uttrykk for styrke og samfunnsmessig betydning. Med en økonomisk støtteordning knyttet til medlemstallet utviklet flere organisasjoner enn AUF en kultur med juks i medlemsregistreringen. De unnskyldte seg med at pengene gikk til politisk aktivitet, og at de offentlige saksbehandlere nok visste at ungdommers medlemskartotek ikke var helt ryddige. Men det er et stort skritt fra å vente litt for lenge med å stryke medlemmer som ikke har betalt kontingent, til de metoder Bjørn Jarle Røberg-Larsen har forklart ble brukt i Oslo AUF.
  • Leilighet skaper tyv. Men det tar ikke straffeloven hensyn til, dersom tyven er klar over at han stjeler. Om Oslo byrett mener at organisasjonskultur kan være en formildende omstendighet, gjenstår å se.