Jul med delt glede

Mon tro hvordan lille Marius skal feire julaften og fordele fridagene fra barnehagen? Når skal han være hos mamma og kronprins Haakon og når hos pappa? Rekker han å besøke både mormor på Høivold Brygge, morfar i Vågsbygd, farmor på Bygdøy og stefar Haakons foreldre på Kongsseteren?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Juletradisjoner står sterkt blant nordmenn, og i sentrum for tradisjonene står ikke Jesus-barnet, men familien. Fred og idyll skal prege hjemmet i juledagene. Julaften håper bestemor å få se barnebarnets øyne skinne når gavene åpnes, og i romjula samles søsken som ellers i året ser lite til hverandre. Om da spenningsnivået er høyt eller kompliserte familieforhold gjør tradisjonene vanskelige å følge, kan jula bli en komplisert sak. Stress og konflikter skaper skår i julegleden.

  • Den nye kongelige storfamilien deler skjebne med mange norske familier. Skilsmisseprosenten er høy både i den eldre del av dagens foreldregenerasjon og i den yngre del av besteforeldregenerasjonen. I disse dager forhandler skilte og ugifte foreldre til mer enn 250000 norske barn om hvordan gleder, ansvar og kostnader i forbindelse med barnas julefeiring og juleferie skal fordeles mellom mor og far, stemor og stefar, ekte og uekte besteforeldre, tanter og onkler.
  • Barneminister Karita Bekkemellem Orheim, som for tida grubler over moderniseringen av ordningene for deling av omsorg og ansvar for barn etter skilsmisse, burde som en casestudie vært flue på veggen i et knippe familier nå i desemberkveldene. Da settes de voksnes prinsipper og gode hensikter på prøve. Klarer mor å bidra til at barna gleder seg til å feire julaften hos far når hun egentlig vil at de skal være hos henne og dessuten tviler på om far klarer å lage julestemning? Bør mor og far feire julaften sammen, eller vil barna merke spenningen etter to akevitter? Skjønner bestefar at det er mange voksne som konkurrerer med ham om barnebarnets tid og gunst?
  • Noen barn, store nok til å ha egne meninger, blir ikke spurt hvor de vil feire jul, noen foreldre blir ikke enige og noen besteforeldre blir skuffet. Så går vi i juleselskap med dårlig samvittighet for dem det ikke ble tid til i år, eller strever med følelsen av at vi selv er blitt satt i annen rekke. Og første dag på jobb over nyttår hviler vi ut etter ferien.
  • Den politiske debatten om forslaget til endringer i barneloven har dreid seg om reglene for deling av omsorg og samvær. Ingen familiekonflikt er lik, og alle barn er ulike. Mer enn i de fleste andre konflikter bygger rettens avgjørelse i barnefordelingssaker på skjønn, og dernest på en prognose. Rettens oppgave er å vurdere hva som vil fungere best for barnet i framtida. Egentlig er det en umulig oppgave, for omstendighetene rundt barnet kan endre seg en måned etter at retten har tatt sin avgjørelse.
  • Derfor er det positivt at de mest radikale forslagene til endringer i barneloven er nye regler for saksbehandlingen. Den skal ha enighet eller kompromiss mellom foreldrene som mål. Advokater og dommere skal pålegges å vurdere muligheten for forlik mellom partene, og barnet kan få oppnevnt egen advokat. Foreldrene skal gjennom obligatorisk veiledning før de får prøvd sin sak rettslig, og dommeren kan bruke mekling som virkemiddel. Da kan andre fagfolk utføre meklerrollen. Og det skal være mulig å avsi dom uten hovedforhandling i retten. Selve rettssaken bidrar ofte til å skjerpe konflikten mellom foreldrene. Det er i hvert fall ikke til barnets beste.
  • Men verken verdens smidigste saksbehandlingsregler eller klokeste dommere kan skape tradisjoner for jula og for livets store begivenheter som passer den nye storfamilien. Tradisjonene må vi skape selv. Og den yngre generasjonen må sette premissene, slik Haakon og Mette-Marit gjør i sin storfamilie.