Jul på 79,7 grader nord

Familien til Stein P. Aasheim feirer jul i hytta helt nord på Svalbard. Bare en ting kan forstyrre julefreden: Isbjørn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AUSTFJORDNESET (Dagbladet):

Her er ingen andre lyder enn dem vi lager selv. Ingen andre lys enn dem vi tenner selv, sier Ragnhild Amundsen.

Hytteturen i villmarka varer ett år. Nå er det tre lange måneder siden sist Ragnhild Amundsen, Stein P. Aasheim, Eline Aasheim og Ingvill Aasheim har hatt fremmedfolk på besøk.

Derfor er det høytid når stillheten endelig brytes og julehelikopteret fra Longyearbyen ankommer fem dager før julaften.

- Det er det nærmeste vi kommer julestress. Vi har jobbet på skift i flere dager for å få julepresangene ferdig og reinsdyrsribba vår klar til julaften, sier Ragnhild.

Kulde og mørke

I Arktis kommer ikke julenissen med reinsdyr, men med helikopter. På oppfordring bringer Dagbladet ferske aviser og portvin til de voksne - og rikelige mengder søtsaker til de minste.

Enda lykkeligere blir barna når Jenny og Magnus fra Longyearbyen skole dukker opp som uventede gjester. Sysselmann Odd Ingerø Olsen leverer julegaver, og tar med seg noen i retur til Vegard Ulvang og venner i siviliserte strøk. Prest Svein Raddum har med juleevangeliet og salmer.

- Det blir en spesiell jul for dere her ute i ødemarka. Jeg ønsker dere Guds fred og god jul, sier presten.

Ragnhild serverer en smak av julebaksten. Og utsøkt suppe med reinsdyrkjøtt. Stearinlysene blafrer inne i hytta ved bredden av Widefjorden. Den gamle vedovnen arbeider under høytrykk. Ute er det stummende mørke midt på dagen, nordavind med en styrke på 60 km/t og over 40 effektive minusgrader.

Familieidyll eller fangenskap?

Vi befinner oss på 79,7 grader nord, 15 mil nord for Longyearbyen. Selv ikke Grønlands inuitter finner mening i å leve så langt mot nord.

Vi trodde dette var breddegraden for eventyrerne, barske mannfolk med halvårsskjegg og en drøm om den store friheten i den uberørte villmarka.

Men en hel familie på 25 kvm? Og barn? Jo, her er barn, Ingvill (6) og Eline (13). Men ingen lekekamerater eller venninner. Bare 1 liter brus på deling og DVD-film på PC hver lørdag. Ingen TV eller PlayStation, bare en radiosending i ny og ne, overført fra Longyearbyen.

- Det er klart dette tærer på for barna nå i mørketida. Jeg forstår at noen kan synes vi krever mye av dem. Men vi har ikke utsatt dem for press og dersom de hadde blånektet, ville vi ikke dratt, sier Stein.

Både Amundsen og Aasheim har stått overfor ekstreme utfordringer i Himalayas fjell og ødemarker på jordas mest fjerntliggende strøk. Men da har de jo ikke hatt med ungene.

Hunder som venner

Nå skal de ikke bare passe revefeller og bytte åtepinner mange mils omkrets og sørge for vann og brensel. De skal også være lærere og sørge for at egne unger får et års skolegang og ikke kommer på etterskudd.

- Ingvill er ute på en stor oppdagelsesferd. Så lenge hun får være ute sammen med hundene, er hun strålende fornøyd. Det hender hun sovner på taket av hundehuset.

- Jeg har 12 hunder og fire valper; de er vennene mine. Og hundeslede er kjempegøy, forklarer Ingvill.

Søsteren Eline savner venninnene hjemme i Isfjord i Romsdalen.

- Hadde jeg fått velge alene, hadde jeg ikke vært her. Men dette er bare et år av livet mitt og en erfaring jeg kommer til å ha nytte av så lenge jeg lever, sier hun.

- Som familie har vi kommet nærmere hverandre enn noen gang. Samtalene er lengre og bedre enn før. For oss er det før og etter Austfjordneset, en milepæl i familiens liv. Effektene på sikt vet vi ennå ikke, sier Ragnhild.

Gammel drøm

Til enhver tid er de i berøringsavstand med hverandre.

- Konsekvensene av en krangel er så store at man legger bånd på seg, sier Stein.

Men barna savner vennene. De voksne føler også savn. Men ikke etter strøm, vann i springen, innendørs toalett eller en varm dusj. Ragnhild er ikke kravstor. Hun skulle så gjerne hatt en kald Farris på slutten av en strevsom dag.

- Jeg savner å kunne gå på tur uten børsa over skulderen og tenke på isbjørnen som kan dukke opp bak neste stein, sier Stein.

For Ragnhild og Stein er oppholdet en ti år gammel drøm som går i oppfyllelse.

- Skulle vi gjøre dette, så måtte vi gjøre det nå. Friheten er overveldende, Svalbard er vilt og har alltid fascinert meg.

Isbjørnfare

99 av 100 isbjørner skyr mennesket. Men Stein P. Aasheim har fokus på bjørn nummer 100, den skrubbsultne og livsfarlige utgaven av landjordas største rovdyr.

- Vi hadde sterkt fokus på bjørn da vi kom hit. Men månedene gikk, og rovdyret så vi ikke. Men nå er den her, og det føles ikke så veldig behagelig, sier Ragnhild.

Forleden gikk hun i ferske bjørnespor da hun skulle sjekke fellene.

Ingvill leker ofte i hundegården. For ei uke siden begynte bikkjene å ule om natta. Dagen etter så Stein ryggen på en isbjørn da han slo på lyskasteren. Den var heldigvis lettskremt.

For seks år siden tok en bjørn seg inn i hytta. Pelsjegeren som da tilbrakte vinteren her, skjøt dyret gjennom døra for ikke å bli bjørnemat. Kulehullet i døra vitner om farene der ute.

- En flukt

Om været er bra, går dagene med til å sanke drivved, passe fellene, skaffe vann og skyte sel til bikkjemat.

Fiske etter røye og felling av rein til matauk er også viktig. Det gjelder å ikke henfalle til ensomheten og i stedet gjøre dagene korte.

- Det er nok å gjøre, og dagene har gått raskere enn vi trodde. Og om noen få dager snur sola.

- Noen ganger ser jeg på dette som en flukt. Fra lyskryss og kjøpepress og julegater. Jeg hører tidvis meg selv begynne å fable om et år til her. Men det må bli en annen gang, sier Stein P. Aasheim.

Send en hilsen til familien eller les mer på hjemmesida: www.austfjordneset.no

I ENSOMHET: Det store arktiske mørket har lagt seg over Austfjordneset. Glimt av dagslys finnes ikke. Her lever familien i total isolasjon. Minus 40 og liten storm er innevær.
VENNER: Polarhundene er Elines og Ingvills lekekamerater. - Jeg har 12 hunder og fire valper; de er vennene mine. Og hundeslede er kjempegøy, forklarer Ingvill. Begge barna har fått opplæring i å bruke børsene på veggen, nødpeilesenderen og satellittelefonen. Isbjørner er nemlig ikke noe å spøke med.
25m2: Familien har ikke stor plass å boltre seg på. Ragnhild forbereder julematen på det enkle kjøkkenet.