Julekortet

Og jo da, vi har da litt dårlig samvittighet for klimakrisen mens vi trekker kortet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SVISJ, SVISJ. 16:15: G-Sport. 16:23: Indiska. 16:49: Anne B. Ragde og Stieg Larsson på Ark Bokhandel. 17:24: RIMI. Forrige helg dro vi plastkortet 10 millioner lynraske trekk, eller 360 ganger i sekundet. Når vi fikk krampe i korthånda og kjente et snev av overflodsangst, dro vi litt fortere. I dag er det tid for å speede opp (fire dager igjen). De siste – eller første – julegavene skal på plass.

I MORGEN REGNER Bankenes betalingssentral (BBS) med at nordmenn setter norsk julekortrekord med mellom 4,6 og 4,7 millioner kortkjøp. Lørdagen ligger trolig rundt 4,5 millioner trekk, men da øker omsetningen. Julematen skal i hus. Pinnekjøttalarmen har gått. Men husk surkål, nøtter, marsipan, juleøl og noe godt til frokosten 2. juledag.

EN AV TRE nordmenn har tatt hensyn til miljøet under årets julehandel, viser en undersøkelse om nordmenns holdninger til miljø og klimaendringer som kom i går. Undersøkelsen er utført av Infact for mineralgjødselsgiganten Yara og WWF. Mange skryter selvsagt på seg dårlig samvittighet. En av tre påstår altså at de tenker litt på regnskogen mens de juleshopper. Hele 65 prosent sier de er opptatt av miljø. Venstrefolk og SV-velgere er, selvsagt, svært bekymret for klimaendringene. Det eneste SV-folk er enda mer bekymret for er hvordan det går med SV.

TO AV TI får dårlig samvittighet som følge av julehandelen. Kvinner får litt mer enn menn, det liker vi som kjent, de unge har mer enn de middelaldrende. Folk med 750 000 kroner i årsinntekt har mye dårlig samvittighet. Det er nesten unødvendig å nevne at SV- og venstrevelgere har veldig dårlig shoppingsamvittighet. Veldig mange sier de er villige til å redusere eget forbruk. Bare ikke akkurat i år. Til neste jul derimot. Da tror to av ti at de vil være mer miljøbevisste når jula shoppes inn.

KLART DET GÅR AN å kjøpe ei geit. Eller gi bort en konsert eller slalåmtur? Eller «seksuelle tjenester» som sexinspirator Cecilie Kjensli foreslo i VG i går.

Det er i alle fall godt å ha noe å skylde på: Veldig mange vil nemlig ha miljømerking av forbruksvarer. Her har WWF fått nøyaktig det svaret WWF vil ha. Supert. Neste år vil vi miljø-julehandle, gjerne etter fargekoder. Mens vi venter på at politikerne setter i gang miljømerking for oss, slik at vi slipper å tenke selv, gjør vi en ekstra innsats for BBS-julerekorden.

O’plastkort med sin glede, svisj. Og skulle vi mot formodning rammes av akutt miljøangst helt på tampen, sier vi bare til barn og bestemor at vi dessverre må droppe juletre og røde stearinlys i år, i kampen mot avskoging og CO{-2}.