Juleministeren

Mens partileder Thorbjørn Jagland sitter sammen med smånissene sine i verkstedet og snekrer på et nytt langtidsprogram til bruk en gang i framtida, er statsminister Bondevik på vei med milde gaver til folket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Overalt hvor Bondevik farer fram med kontantstøtte, skattelette og økte minstepensjoner, mottar han hyllest og takk. Etter en travel helg nå siste søndag i advent der han opptrådte så naturlig hjertevarmt i minst to TV-kanaler om julas budskap, avrundet han i går høstsesjonen med den tradisjonelle pressekonferansen i samme forsonende atmosfære som den jeg formoder hersker i hver ring rundt granbusken på Kristelig Folkepartis juletrefester fra Stavanger til forbi Lindesnes.

  • Ikke et ondt ord, nei, om snekker Jagland som samme morgen hadde anklaget Bondevik for å gi etter med begge hender uten tanke for landets framtid. Ikke så mye som antydning til triumf i blikket, da alle vi som var møtt fram tok til å lure på hvordan nasjonens mest populære statsminister etter Gro ville behandle sin arrige kollega fra Lier. Saken er at Bondevik er skreddersydd for oppgaven i en førjulstid. Nå skal vi være venner, dere.
  • For se om ikke alle, både i og utenfor regjeringen, skal få presanger. Venstre skal få en melding om større åpenhet i forvaltningen og en handlingsplan for små og mellomstore bedrifter. Senterpartiet får forsterket distriktspolitikken, en helomvending i fraflyttingen og en bedring av kommuneøkonomien. Neste generasjon kan pakke opp en bedre verden, til neste jul, når Stortinget ombestemmer seg og sier nei til gasskraftverk. De syke skal få leger og pleiere fra EØS og Norden. De fattige skal få en utredning om Forskjells-Norge. Og alle, i alle fall alle som vil, kan når som helst etter jul begynne på den store, etiske bevisstgjøringen som skal pågå og pågå i de tusen hjem og komiteer og som betyr at vi har tatt skrittet over i en ny tid, tida for de immaterielle verdiene, Bondeviks tid.
  • Dette liker vi så godt at akkurat nå gidder vi ikke bry oss med hva som skal skje på statsbudsjettet for 1999 for å «skape rom for innfasingen av kontantstøtten», som Bondevik sa det så lett henslengt at pytt, det går sikkert bra. Ærlig talt, nå er vi lei av sosialøkonomene i Arbeiderpartiet og pessimistene i Norges Bank som setter budsjettbalansen over juleevangeliet. Driver vi kanskje ikke og faser inn denne seksårsreformen til Jagland, milliard for milliard, kanskje? Og er ikke den store, etiske bevisstgjøringen til Bondevik nesten helt gratis?
  • La bare Jagland sitte der i skyggen, inne i snekkerbua, og hamre og banke, ramle og rumle og rase om han som stjeler av oljefondet, øder barnas framtid, sprenger budsjettbalansen og leder oss mot stupet, mens Bondevik, stakkar, må rydde opp i Gardermobanen og sykehuskriser, grådighetskultur og økte forskjeller. Ja vel, så husker vi de grusomme bataljene mellom Gro og Kåre i sin tid. Men når hørte du sist et hånlig ord om Jagland fra Bondevik?
  • På pressekonferansen i går sa Bondevik, da han ble presset av en kynisk journalist, kanskje fra tabloidpressen, tror jeg, at han kunne forstå Jagland. «Jagland har hatt et tøft år. Han satte seg mål han ikke nådde. Han oppnådde framgang, men ikke målet,» sa Bondevik, og så, lavmælt: «Jeg hadde håpet at Jagland ville vært mer samarbeidsvillig, men jeg vil ikke karakterisere ham, det er ikke min måte,» sa Bondevik, på sin måte.
  • Slik viser statsministeren at her er gutten som kjenner sitt ansvar som forbilde. Slik tilbakeviser han de mest materialistiske av kritikerne av verdikommisjonen som påstår at Bondevik avsporer med prat framfor handling når verdi står mot verdi. Slik antyder en gammel maktpolitiker at nå er det selveste nestekjærligheten som er på vei inn i manesjen, på sin måte, altså. Og vinner tillit tvers gjennom flertallet i Arbeiderpartiet og inn i SV der Kristin Halvorsen nå venter opprømt på å få ordet i verdidebatten, om ikke annet.

Bare hamre i vei, du Jagland, Bondevik har alt snekret et under.