Julenek til dna-testing

Nå må juleneket til familien Hosein dna-testes. Det er ingen enkel oppgave: Å teste botanisk materiale er vanskeligere enn å teste menneske-dna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Juleneket som den lille familien kjøpte før julefreden senket seg, kan hjelpe etterforskerne med å sannsynliggjøre at Gamal Hosein befant seg på elvekanten der liket av kona Gry sannsynligvis ble dumpet. I så fall sannsynliggjør de også at Hosein drepte Gry.

Men det er slett ikke sikkert at etterforskerne får den hjelpen de håper på fra en slik dna-test av juleneket. Botaniske tester for å fastslå hvor kornet kommer fra, er svært kompliserte. Etter det Dagbladet.no kjenner til, er det i øyeblikket ikke noe fagmiljø i Norge som driver med slike tester. Forskerne konsentrer seg om metoder som skiller enkelte kornsorter fra hverande, ikke om å fastslå opprinnelsen til korn av samme kornsort.

- Det lar seg gjøre å dna-teste kornet. Men det er mer usikkert hva som kommer ut av det. Hvis det var et julenek, snakker vi sannsynligvis om havre. Alle havrearter har spesielle båndmønstre som er unike. Artene kan skilles fra hverandre, men det er meget vanskelig å finne ut hvor kornet kommer fra hvis den samme sorten er sådd i hele Skiensområdet, sier Odd Arne Rognmo, som er førsteamansuensis på Institutt for kjemi og bioteknologi på Landbrukshøgskolen på Ås.

- Havre driver innavl - de formerer seg selv. Alle individene er identisk like fra ett frø, og derfor er for eksempel stråene like høye på en åker, forklarer han.

Båndmønster

Hvis norske forskere skal gen-teste kornfunnene som politiet har gjort i Skien, må de finne frem til båndmønstere i de enkelte kornene. Båndmønsteret kommer til syne når forskerne tilfører forskjellige typer enzym-væske over funn-materialet. De forskjellige enzymene fester seg på kornet på forskjellig måte og kutter det opp. Hvis en type enzym kutter opp to kornprøver på samme måte, blir båndmønsteret seende nesten likt ut.

At én type enzym kutter de to likt, slik at resulatet er det samme på begge prøvene, betyr likevel ingenting. Men hvis alle enzymprøvene gir det samme båndmønsteret, er sjansen større for at begge kornfunnene har samme opphav.

Men hvis dette skulle være resultatet, betyr det likevel ikke at politiet har fått bevis for noe som helst. Aks som kommer fra samme åker, er nemlig så like at de nærmest er klonet. Hvis prøvene er svært like, trenger det derfor ikke å bety noe annet enn at havren kommer fra samme åker. Sannsynligvis er det solgt en mengde julenek fra samme åker i Skiens- og Porsgrunnsområdet.

Enda vanskeligere er det hvis etterforskerne bare sitter på strå fra juleneket. Stråene fra samme åker er så likt bygd opp at det er umulig å skille dem fra hverandre - og dermed også å finne tilbake til det ene juleneket - selv etter grundig dna-testing.