Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Juleshopping på impuls

Personligheten din kan forklare impulskjøp. Forskning tyder også på at det kan finnes en forbindelse mellom impulskjøp, usunn spising, lav selvtillit og spiseforstyrrelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den lekre kjolen til 4000 kroner opplevde kun den ene festen, den rådyre skinnjakken har knapt sett dagslys, skalldyrbestikket ligger fremdeles i innpakningen og treningsmanualene er kun brukt én gang; da du bar dem hjem fra butikken. Snakk om tabbekjøp og penger ut vinduet, melder forskning.no.

Kjenner du deg igjen, sier du? Kanskje ikke så rart, å foreta unødvendige og lite gjennomtenkte kjøp er ikke unormalt.

En impulskjøpers «profil»

Funn tyder på at impulskjøpstendens er sterkt forankret i personlighet. Det vil si at de som skåret høyt på impulskjøpstendens, har en rekke fellestrekk når det gjelder personlighetstrekk.

Man kan faktisk snakke om en «profil» på de typiske impulskjøpere. En person som skårer høyt på impulskjøpstendens, skårer også høyt på utadvendthet og det å være «actionorientert».

Samtidig skårer disse personene lavt på ansvarsbevissthet, personlig behov for struktur og behov for å evaluere.

- Folk som sjelden eller aldri legger planer vil trolig heller ikke gjøre det når de er ute og handler. Og motsatt; en som liker å tenke igjennom ting før han eller hun gjør noe, vil trolig gjøre det på handletur også, sier professor ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bas Verplanken.

Sammen med Astrid G. Herabadi ved Atma Jaya Catholic University i Indonesia, har han forsket på impulskjøp og skrevet flere artikler om temaet.

I en annen undersøkelse har Verplanken og Herabadi sett på forholdet mellom impulsiv forbrukerstil og usunn spising. Utgangspunktet var at usunn spising gjerne begynner med usunne innkjøp.

De fant korrelasjoner mellom lav selvtillit, impulskjøptendens, «snacksvaner» og tilbøyelighet for spiseforstyrrelser. Blant annet så de at folk som ofte handlet på impuls også oftere spiste snacks. Mange impulskjøp hang også sammen med lav selvtillit, noe som kan tyde på at impulskjøperne prøver å hanskes med kroniske, negative følelser ved å handle.

Forskerne fant derimot ingen direkte link mellom «snacksvaner» og lav selvtillit. Men de så at sterke snacksspisingsvaner er forbundet med spiseforstyrrelser, og spiseforstyrrelser er igjen forbundet med lav selvtillit.

- Men vi snakker bare om korrelasjoner og ikke årsakssammenhenger. Så vi kan ikke trekke konklusjonen at folk som handler mye på impuls også vil utvikle spiseforstyrrelser. Men vi ser i alle fall mønstre her som er interessant, sier Verplanken.

37,3 milliarder i desember

Julehandelen er snart over og i morgen er kjøpeindustriens deadline. Fram til da handler vi for enorme pengesummer. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon regner med at hver nordmann handler for 2490 kroner denne julen.

Til sammen brukes 37,3 milliarder kroner i løpet av desember, og av dette utgjør julehandelen 11,4 milliarder (inkl. mva.).

- Men fører julehandelen til at vi handler mer på impuls?

- Det har vi ingen grunn til å si ettersom vi ikke har forsket på akkurat det. Man kan selvfølgelig ikke utelukke at de med størst tendens til impulskjøp kan handle litt mer, men de som har store problemer vil trolig ha store problemer året rundt - ikke bare før jul. Jeg vil nok si at folk flest må kunne glede seg over julehandelen uten å går rundt å tro at de har et problem med impulskjøp, sier professor Bas Verplanken.

Les hele artikkelen på forskning.no.

JULESHOPPING: Nordmenn handler for milliarder i jula.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media