Juntaen i Burma

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Fredag omringet politiet huset til fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i Burma. Utenlandske diplomater nektes å snakke med henne. Dette skjedde to dager etter at hun ble tvunget hjem av regjeringssoldater. Hun hadde da oppholdt seg i bilen omkring 25 kilometer utenfor den burmesiske hovedstaden Rangoon i seks dager. Juntaen hadde nektet henne å kjøre til en annen by for å møte medlemmer av opposisjonspartiet.
  • USAs utenriksminister Madeleine Albright reagerte med harme, og erklærte at Burma «har fjernet seg enda lenger fra forsoning og er blitt ytterligere isolert». Hun understreket at den burmesiske juntaens behandling av Suu Kyi utgjør brudd på grunnleggende menneskerettigheter og lovet å ta saken opp med FNs generalsekretær Kofi Annan.
  • Under valget i 1990 vant Aung San Suu Kyi og hennes parti, Det nasjonale demokratiforbund (NLD), en brakseier. Resultatet var at de militære annullerte valget, satte Suu Kyi i husarrest og kastet andre av partilederne i fengsel. Nå har NLD innkalt det parlamentet som skulle ha sittet sammen, til sitt første møte 21. august. Men juntaen viser ingen tegn til samarbeid eller vilje til dialog.
  • Det var for å forberede parlamentsmøtet at Suu Kyi ville ut av hovedstaden. Hun er syk og legene har beordret minst én ukes hvile, men hun har allerede erklært at hun vil forsøke å reise igjen så snart hun kan. I mellomtida står de militære lederne overfor voksende problemer. Den økonomiske krisen i Asia har rammet landet hardt, det er innført strømstans i hovedstaden halve døgnet, og på landsbygda er man uten kunstgjødsel. Nabolandene frykter en flyktningstrøm over grensene.
  • Da er det desto viktigere at omverdenen viser konsekvens overfor militærjuntaen. Vi hilser Albrights harde kritikk velkommen, og regner med at videre tiltak vil støttes av den norske regjeringen, som allerede har vist en eksemplarisk holdning i forhold til Burma. Når - for det er et spørsmål om tid - militærdiktaturet faller, bør det bli et signal også til andre diktaturer om at dette er en styreform som er blitt umulig i en internasjonalisert verden.