Juridisk slagsmål

George Bush og John Kerry har skaffet seg en hær av jurister foran presidentvalget 2. november.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DETTE ER

en engangsforeteelse, sa medlemmene i USAs høyesterett da landets høyeste rettsinstans høsten 2000 bestemte at George W. Bush hadde vunnet presidentvalget. Bush versus Gore, som man lovet aldri skulle få påvirke framtidige presidentvalg, har allerede inspirert til flere juridiske finurligheter i amerikansk politikk. Et eksempel er omvalget i California i fjor hvor Arnold Schwarzenegger erstattet Gray Davis. Og i takt med nedtellingen til årets presidentvalg vokser bekymringen for en reprise av skandalen fra forrige valg. Både Bush og Kerry i er full gang med å bygge angrepshærer av jurister.

DET JURIDISKE

bikkjeslagsmålet skal, ifølge det politiske ukemagasinet The New Republic, utkjempes av partijurister fra det republikanske partiet og frivillige jurister som stiller opp for det demokratiske partiet. Republikanerne skal ha jurister med ørneblikk i hver eneste delstat, og bare Ohio har mer enn 11 000 valgdistrikter. Kerry-kampanjen har bygd opp et juridisk nettverk som består av mer enn 10 000 frivillige. På begge sider forbereder man klager på alt fra valgmaskiner som ikke virker til registreringstrøbbel og valgsedler som feilaktig blir forkastet.

HJELP AMERIKA STEMME

-loven (Help America Vote Act), som ble vedtatt i 2002, skulle sørge for at Florida-fadesene fra 2000 ikke skulle gjenta seg. Den gir blant annet velgere som mener seg urettmessig hindret i å stemme en ny mulighet ved å bruke en såkalt provisorisk stemmeseddel. Gyldigheten vurderes i etterkant. Men bråket er allerede i gang i Florida og Missouri. Der mener myndighetene at provisoriske stemmesedler bare kan brukes i velgerens eget valgdistrikt. Og i svingstaten Ohio svinger det ikke bare mellom Bush- og Kerry-seier. Der svinger også meningene om hvordan provisoriske stemmesedler skal telles. Det hører med til historien at delstaten har 88 distrikter som har 88 forskjellige måter å vurdere disse provisoriske stemmesedlene på.

DET ER DUKET

for et utall tolkninger av Bush versus Gore allerede dagen etter presidentvalget 2. november. For fire år siden fryktet man at hele Florida skulle ramle ut av valget. Da ville seks millioner stemmeberettigede amerikanere være berøvet sine demokratiske rettigheter. Hvorvidt det blir komplikasjoner i årets presidentvalg, står og faller med om USA er så politisk delt på midten at det blir opportunt for Bush og Kerry å sette inn juristhærene sine. For i en så bitter strid er det ingen som kommer til å holde demokratiets fane over jussens smutthull. I så fall vil den jevne amerikaners medbestemmelsesrett være prisgitt juridiske tolkninger fra advokater i presidentkandidatenes tjeneste. Når president Bush lar unge amerikanere dø i sin krig for demokrati i Irak og et utvidet Midtøsten, er det kanskje ikke så rart at mange amerikanere nå spør seg om man må kvitte seg med demokratiet hjemme før man kan eksportere det.

PROBLEMET ER AT

Bush versus Gore er kommet for å bli. Da Høyesterett seinhøsten 2000 blandet seg inn i politikken, ga den klarsignal til at alle omstridte valg i USA kan bli løst av Høyesterett.

Det mest skremmende er likevel at Høyesterett later som om Bush versus Gore var enestående i ordets rette forstand. The New Republics Jeffrey Rosen skriver følgende: «Uansett om årets valg nærmer seg, Bush versus Gore vil fortsette og forvrenge og forvirre kommende presidentvalg. Det vil skje i en mer og mer aggressiv form for hvert eneste år som kommer. De katastrofale konsekvensene av Høyesteretts avgjørelse om å bringe inn jussen i amerikanske presidentvalg har bare understreket ordene til den legendariske juristen og tidligere høyesterettsdommeren Felix Frankfurter. For 60 år siden advarte han mot farene ved juridiske vandringer inn i det politiske villnis.»

DET ER LIVSFARLIG

for et demokratisk system å blande dommerstanden inn i praktisk folkestyre, sa Frankfurter.