Jury bør bestå

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Juryordningen er stadig under angrep fra juridisk hold. Og juristene kan som før regne med støtte fra Høyre. Partiet bekjempet jo juryordningen som best de kunne gjennom deler av 1800-tallet, men måtte kapitulere i 1887, da det folkelige element ble innført i strafferettspleien. Men for Høyre er juryen åpenbart ikke blitt bevaringsverdig, selv om systemet er over 100 år gammelt. Det er ikke lett å forstå seg på dette partiet som ellers kaller seg verdikonservativt: Hva er det som fortjener bevaring, og hva ikke?
  • Nå har lederen i justiskomiteen på Stortinget, Høyres Kristin Krohn Devold, igjen bedt regjeringen om å vurdere juryordningen. Hun har flertall i komiteen bak henvendelsen, og ønsker en ordning med meddomsrett i stedet. Det som framføres som problemet med juryordningen er at det ikke gis noen begrunnelse for kjennelsene «skyldig» eller «ikke skyldig». Men det er jo ikke helt riktig: Juryen vurderer tiltalen opp mot bevisene som er ført i retten, og konkluderer med om tiltalte «ut over rimelig tvil» er skyldig eller ikke skyldig. Der ligger begrunnelsen. Det er ikke ønskelig verken med noe eksakt voteringsresultat og heller ikke noen prosentvis vurdering av skyldens eller uskyldens styrke.
  • Det er riktig at den nye rettergangsordningen i straffesaker er blitt en bastard, med meddomsrett i første instans og jury i andre. Det burde ha vært omvendt. Men derfra å slutte at juryen bør oppheves, er å sette rettssikkerheten tilbake. Jurysystemet gir et klarere uttrykk for folkets rettsfølelse enn det fagjurister kan representere.
  • Derimot ville det utvilsomt ha vært en styrke for rettssikkerheten å få opptak av alt som foregår under rettsforhandlingene. Det ville kunne gi et bedre grunnlag for juryens kjennelse. Det ville også gi en bedre mulighet for kontroll i ettertid i tilfelle krav om gjenopptakelse.

Juryens evne til å avsi riktige kjennelser er dessuten i noen grad avhengig av dyktige lagmenn. De må både ha sans for de muntlige forhandlinger og ha pedagogiske evner som veileder og rettleder for juryen. Men for øvrig er det vår mening at det folkelige innslaget i rettspleien i hovedsak bør være knyttet til jurysystemet.