- Juryen må gi begrunnelse

SKJETTEN (Dagbladet): 21. mars i år leste juryformann Arill Bråthen (59) opp juryens kjennelse i Orderud-saken, uten å begrunne hvorfor de fire tiltalte var skyldige. Han synes det er en svakhet ved juryordningen at juryens begrunnelse hemmeligholdes. Bråthen synes norske juryer bør åpnes for offentligheten og begrunne sine avgjørelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arill Bråthen tar imot Dagbladet i sitt hjem på Skjetten utenfor Lillestrøm. Det er en tydelig engasjert person som snakker om dagens juryordning.

- Det må være vanskelig for tiltalte å høre juryformannen lese opp «ja, med flere enn seks stemmer», når han eller hun ikke får svaret på hvorfor vedkommende er funnet skyldig. Når man dømmes til å sitte inne, kanskje i mange år, bør man få vite premissene for hvorfor man dømmes, sier Bråthen.

Ikke menneskelig

En av de fire Bråthen leste opp «ja, med flere enn seks stemmer» til, var Lars Grønnerød. Hans forsvarere har etter domfellelsen pekt på paradokset i at Grønnerød i en godt begrunnet dom fra Nedre Romerike herredsrett ble dømt til to og et halvt års fengsel for uaktsom medvirkning til drap, mens juryen uten begrunnelse fant ham skyldig i medvirkning til overlagt drap i lagmannsretten. Han fikk 18 års fengsel, en økning på over 15,5 år.

- Jeg mener det er mer menneskelig for den tiltalte å få en begrunnelse for hvorfor han eller hun dømmes eller frifinnes, sier Bråthen.

Psykologen har den siste uka skapt storm i Orderud-saken gjennom sitt brev til påtalemakten, der han ber om at et teknisk bevis i saken vurderes på nytt. Men når han snakker om juryordningen, gjør han det på prinsipielt grunnlag.

Ønsker hjelp

Bråthens synspunkt er at juryen i lagmannsretten bør gi en skriftlig begrunnelse for hvorfor de finner en tiltalt skyldig eller uskyldig.

- Juryens begrunnelse bør komme fram. Jeg mener at alle de ulike synspunktene må komme fram. Også flertallets og mindretallets synspunkter bør offentliggjøres dersom det er splittelse i juryen, sier han.

Arill Bråthen

  • 59 år gammel.
  • Utdannet psykolog og jobber som avdelingssjef i PP-tjenesten i Skedsmo kommune.
  • Har vært politisk aktiv i 28 år i SF og SV.

- Det er lenge siden politiske møter ble holdt bak lukkede dører. Det er naturlig at det også blir større åpenhet i rettssystemet, sier Bråthen.

Han ser for seg at norske juryer kan få hjelp til å føre sine begrunnelser i pennen.

- En løsning kan være sekretærhjelp i juryen. Denne personen bør ikke nødvendigvis ha juridisk faglig bakgrunn. Da er det en veldig stor sjanse for at juryen blir sterkt påvirket og overkjørt, sier han.

Han har vært meddommer i herredsretten i flere perioder, og Orderud-saken var hans fjerde jurysak, hans tredje som juryformann.

- Jeg mener at juryen bør opprettholdes i sin nåværende form. Jeg ser muligheten for en jury med en fagdommer, men jeg er redd for at fagdommeren får for stor innflytelse. Jeg tror det er veldig viktig å holde på legmannsskjønnet i rettspleien.

- Det er ingen grunn til å tro at jurister eller psykologer er bedre til å tolke bevis i en straffesak, sier Bråthen.

Lærer mye

Han mener at jurytjenesten er en interessant samfunnsoppgave, der man lærer mye.

- Tidligere hadde jeg ikke peiling på våpen. Orderud-saken har gitt meg større kunnskap om våpentekniske spørsmål, smiler han.

Han peker på brevet som er sendt til påtalemyndigheten, hvor han mener at Per og Veronica Orderud har plantet et viktig bevis hos Lars Grønnerød. Brevet skapte store reaksjoner.

- Det er klart at jeg hadde vurdert reaksjonene på forhånd. Jeg kunne ikke brenne inne med denne teorien om at Per og Veronica hadde plantet magasinet hos Grønnerød, sier Bråthen. Han understreker at han ikke er uenig i dommen, men at det var viktige synspunkter som måtte fram.

- Det var et samvittighetsspørsmål for meg å få dette beviset drøftet, sier han.

Arill Bråthen tror ikke at media i særlig grad påvirket juryen før og under saken.

- Min oppfatning var at flere av juryens medlemmer ikke hadde fulgt saken på forhånd og dannet seg et bilde av de tiltalte. Det var ikke vanskelig å skille hva som kom fram under saken, og hva som sto i media, da gikk vi bare tilbake til notatene våre og fikk klarhet.

VIL GI SVAR: - Det må være vanskelig for tiltalte å høre juryformannen lese opp «ja, med flere enn seks stemmer», når han eller hun ikke får svaret på hvorfor vedkommende er funnet skyldig, sier Arill Bråthen, juryformann i Orderud-saken.