Jurymedlemmer vil gi 30 års fengsel

De som feller dom over straffedømte, mener straffene er for lave.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare 16 prosent av 837 spurte jurymedlemmer mener strafferammene ikke bør økes, mens 54 prosent mener straffene må opp. Norske jurymedlemmer vil øke strafferammene for de alvorligste forbrytelsene til 30 år. Når de bes om å oppgi hva de anser som en rimelig øvre strafferamme, er det vanligste svaret at strafferammene må opp til 30 år for de alvorligste forbrytelsene.

Opp mot 40 år

Jurymedlemmer i Agder, Hålogaland og Borgarting er de sterkeste tilhengerne av å øke straffene. Her mener seks av ti lekdommere at straffene bør økes. I Frostating og Eidsivating er noe under halvparten for økning av straffene. Yngre jurymedlemmer er sterkere for en økning enn eldre.

16 prosent av jurymedlemmene mener straffene bør være som de er i dag, mens 13 prosent mener de alvorligste forbrytelsene bør straffes med mellom 30 og 39 år.

Enig med Dørum

Undersøkelsen, som er utført av MMI for Dagbladet, viser at jurymedlemmene er i takt med regjeringen og justisminister Odd Einar Dørum. I Justisdepartementets notat i forbindelse med straffelovkommisjonens innstilling, gis det uttrykk for at maksimalstraffen bør økes til 30 år.

Selv jurymedlemmer som ikke er for en økning av straffene, mener noe bør gjøres for å skjerpe straffenivået. Flere av lekdommerne gir i undersøkelsen uttrykk for at fengselsstraff bør sones i hele kalenderår.

Møter forbrytere

- Jeg synes det er grunn til å legge stor vekt på jurymedlemmenes egen mening om dette. Når folk generelt blir spurt om maksimalstraffen, har de en tendens til å ta i ekstra. Men jurymedlemmer er folk som har vært i rettssaler, og møtt forbrytere av kjøtt og blod. Når de får den erfaringen, står ansikt til ansikt med den tiltalte, har de en tendens til å bli mildere, sier strafferettsprofessor Svein Slettan.

- Derfor er det interessant at jurymedlemmene, som har erfaring fra retten, vil øke maksstraffen. Skal man legge vekt på hva folket mener, og det skal man jo, så er jo jurymedlemmenes meninger om dette en av de beste indikasjonene på hvor den alminnelige rettsfølelse ligger, sier Slettan.

Han fortsetter:

- Jurymedlemmene ønsker jo den samme maksimalstraffen som regjeringen i sitt høringsnotat gikk inn for. Selv har jeg foreslått 30 år som maksimalstraff tidligere.

Ikke preventivt

Høyesterettsadvokat John Chr. Elden er ikke tilhenger av å heve maksimalstraffen. Han tror jurymedlemmene ikke vil være like aggressive til å idømme strenge straffer når de må delta i straffeutmålinger i de konkrete straffesakene.

- Når man spør på generelt grunnlag, vil mange ønske så streng straff som mulig, men når de står ansikt til ansikt med de tiltalte, ser de at de ikke er onde, og at det nesten alltid finnes elementer som taler for mindre straff. De møter seg selv i døra, og da får straffeutmålingen et helt annet resultat, sier Elden.

- Det er verdt å merke seg at det ikke er påvist at det å øke strafferammene fører til færre forbrytelser. En drapsmann vil ikke bli mer avskrekket fra å løfte kniven med 30 års maksstraff, enn med 21, sier advokaten.

JURYEN HAR TALT: De som feller dom over straffedømte, mener straffene er for lave. 54 prosent mener straffene må opp. 13 prosent mener de alvorligste forbrytelsene bør straffes med mellom 30 og 39 år. Her ser vi Ila landsfengsel.