- Jurysystemet må avvikles

Juryen frifant i elleve av tolv voldtektssaker. Alle sakene endte med dom i tingretten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Adresseavisen i Trondheim har gjennomgått tolv voldtekssaker som førte til dom i tingretten, som er første rettsinstans i Norge. Sakene ble anket til Frostating lagmannsrett, og ført for en jury av lekfolk.

I alle sakene var advokat Christian Wiig forsvarer.

I elleve av de tolv sakene fant juryen den tiltalte ikke skyldig.

Selv om det ikke er mulig å avgjøre om de tolv sakene representerer en generell trend til at juryer oftere frifinner i voldtektssaker, har dette skapt reaksjoner i Trondheim.

- Juryordningen må avvikles

- Jeg tør ikke svare på om det som kommer fram i Adresseavisen er representativt. Men det er noe man bør se nærmere på, om vi på denne måten ser at juryene har en avvikende holdning til bevisvurdering enn det meddomsretten har, sier lagmann i Frostating lagmannsrett, og hovedansvarlig for straffesaksavviklingen i lagmannsretten, Olaf Jakhelln, til Dagbladet.no.

Han mener jurysystemet truer rettsikkerheten og må avvikles.

- Det er politikere som tviholder på jurysystemet, fordi de mener dette er en demokratisk grunnvoll. Det er en misforståelse. Meddomsretten er også demokratisk. Her kan folket faktisk overstemme fagdommerne, hevder Jakhelln.

I lagmannsretten benyttes en domsrett av tre fagdommere og fire lekdommere, dersom sakene ikke vurderes av en jury. De alvorlige straffesakene blir behandlet av en jury av lekfolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jakhelln legger til at det ikke er uvanlig at en tingrett kan ha frifunnet anklagede, mens lagmannsretten dømmer vedkommende.

- Bør ikke ta ut tiltale

Advokat Christian Wiig som har oppnådd de mange frifinnelsene for sine klienter, er ikke enig:

- Påtalemyndigheten bør være mer forsiktig med å ta ut tiltale. I retten skal man ikke tro, man skal bevise. Og kan man ikke det, skal tiltalte frifinnes, sier han til Adresseavisen.

Wiig fremhever at det i voldektssaker ofte ikke finnes øyenvitner. Dermed blir det snakk om en ren troverdighetsvurdering, der offerets forklaring står mot den tiltaltes.

- Min erfaring er at juryen er svært forsiktig med å sende folk i fengsel kun på grunnlag av en troverdighetsvurdering. Det er i de sakene der det gjennomføres en troverdighetsvurdering, at det størst fare for justismord, sier Wiig.

Han mener det er godt mulig at alle de elleve som ble frifunnet var uskyldige, og at det ikke finnes bevis for det motsatte.

- Høyesterett står maktesløse

Flere bistandsadvokater Adresseavisen har snakket med, mener at mange fornærmede opplever at de ikke blir trodd av juryen.

- Som bistandsadvokat er den verste oppgaven jeg har å forklare fornærmede hvorfor overgriperen ble dømt i tingretten, men frikjent i lagmannsretten, sier Mette Skoklefald til avisa.

Jakhelln mener problemet med juryordningen slik den fungerer i dag, er todelt:

- Juryen kommer med en ubegrunnet avgjørelse, de svarer bare ja eller nei på skyldspørsmålet. Vi får ikke vite hvordan de har tenkt, og hvilke faktum som er lagt til grunn for avgjørelsen. Vi får ikke kontrollert om dette faktum er brukt riktig i forhold til lovens krav, mener han.

Jakhelln mener at dette problemet også viser seg i Høyesterett:

- Muligheten for å overprøve avgjørelsen blir borte. Høyesterett står maktesløse, de kan ikke vurdere om det var en fornuftig avgjørelse, sier han.

Det andre problemet med juryordningen, er etter Jakhellns mening at den ikke gir god nok mulighet til å foreta kvalifiserte avgjørelser. Han mener tre fagdommere og fire legdommere gir bedre anledning til å drøfte alle sider av en sak.

- Da kan man nyte godt av folkevettet, samtidig vi kan bruke vår juridiske erfaring, og få til en god diskusjon og et tryggere resultat, mener han.

MÅ AVVIKLES: Lagmann Olaf Jakhelln ved Frostating lagmannsrett mener juryordningen truer rettssikkerheten.
MÅ VÆRE MER FORSIKTIG: Advokat Christian Wiig mener det for ofte tas ut tiltale uten at det finnes konkrete bevis i en sak.