Jus og politikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Er det bedre for pasientene at de får rettigheter i forhold til helsevesenet enn at politikerne bestemmer hvordan skattepengene skal brukes til velgernes beste? Dette er det grunnleggende spørsmålet som lederen i Kommunenes Sentralforbund, Halvdan Skard, tok opp i et innlegg i Dagbladet tirsdag. Det griper til kjernen i dagens utvikling på styringsarenaene der politikken trenges i bakgrunnen til fordel for juss og forvaltning.
  • Det er et nært slektskap mellom jus og politikk, og rettigheter er nedfelt ikke bare i Grunnloven. Store reformer er selvsagt også gjennomført ved lov. Men det er forskjell på å gjennomføre en lovgivning om helsetjenester som skal sikre lik service over hele landet, og en lov som sikrer alle borgere rett til en viss type behandling innen f.eks. fastlagte frister. Hvis den første ikke blir gjennomført, kan vi kaste de ansvarlige politikerne og velge noen som bedre ivaretar våre interesser. I det andre tilfellet kan vi ta saken inn for domstolen og eventuelt tvinge fram en løsning. Men dommernes skjønn er også en usikker størrelse, og de står ikke på valg.
  • Det er fristende for politikere å slenge om seg med forslag til rettigheter f.eks. innenfor helsesystemet, spesielt under en valgkamp. Problemet er bare at når hverdagen kommer, viser det seg at resultatet kan være høyst tvetydig både for politikerne selv og for dem som vil kreve sin rett. Den norske rettstradisjonen er jo heller ikke slik at individet med sikkerhet alltid går foran fellesskapets interesser. Det ble sist bekreftet av Høyesterett under behandlingen av trygdesakene sist vinter.
  • Tendensen til å overlate stadig mer av politikken til retten, er et internasjonalt utviklingstrekk. På mange felter og innenfor en rekke sektorer har det åpenbart vært til gagn for menneskene. Men denne utviklingen innebærer også et paradoks i en tid da hver eneste liten forskyvning i velgersynet registreres av meningsmålere, og all politisk autoritet forutsettes å ha sitt grunnlag i velgernes ønsker. Vil vi virkelig at dommerskjønnet skal stå over politikerskjønnet i viktige spørsmål om vår velferd?