FÅR UMIDDELBARE KONSEKVENSER: Gårsdagens høyesterettsdom kan få betydning for flere flyktninger som sitter eller har sittet fengslet for å ha brukt falske reisedokumenter ved innreise til Norge. - Høyesterett har rettet opp en feil i måten de norske reglene ble anvendt på. Vi vil se føgene av dette med en gang, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo til Dagbladet. Foto: Universitet i Oslo, UIO.
FÅR UMIDDELBARE KONSEKVENSER: Gårsdagens høyesterettsdom kan få betydning for flere flyktninger som sitter eller har sittet fengslet for å ha brukt falske reisedokumenter ved innreise til Norge. - Høyesterett har rettet opp en feil i måten de norske reglene ble anvendt på. Vi vil se føgene av dette med en gang, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo til Dagbladet. Foto: Universitet i Oslo, UIO.Vis mer

Jusprofessor: - Staten må slippe fri ulovlig fengslede flyktninger etter høyesterettsdom

Mener staten bør belage seg på erstatningskrav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går slo Høyesterett fast at Norge har brutt FNs flyktningkonvensjon, som under visse betingelser gir flyktninger rett til å bruke falske reisepapirer når de flykter. Den ferske høyesterettsdommen slår fast at norske myndigheter har praktisert og tolket denne retten altfor snevert. 

- Norge har straffedømt flyktninger som aldri skulle ha vært fengslet. Det er alvorlig for dem det gjelder.

Det sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo til Dagbladet. Han sier Høyesterett nå har ryddet opp i en juridisk villfarelse, og at dommen får umiddelbare konsekvenser - både for flyktninger som soner og for flyktninger som har sonet straff for dokumentforfalskning.

- Høyesterett har rettet opp en feil i måten de norske reglene ble anvendt på. Vi vil se føgene av dette med en gang. Påtalemyndigheten vil  slutte å bringe inn for retten den type saker som omfattes av høyesterettsdommen, sier Andenæs.

Les også: Flyktninger kan ikke straffes for å bruke falske papirer når de flykter til Norge
    
Kan gjelde flere hundre flyktninger Det finnes ingen statistikk over hvor mange flyktninger som hvert år dømmes for dokumentforfalskning, opplyser NOAS i en rapport fra februar i år. Organisasjonen opplyser til Dagbladet at det hvert år er et hundretalls dommer knyttet til dokumentforfalskning ved innreise til Gardermoen lufthavn. Men hvor mange av disse som er asylsøkere, har ikke politiet kunne svare på.  

- Dersom det nå sitter flyktninger fengslet som ikke skal være det, som det godt kan gjøre, må disse slippes ut. I neste runde vil det nok komme erstatningskrav, sier Andenæs.   

Han forteller at et slikt oppgjør i siste instans kan ende for domstolene, men mener at det ikke skulle være nødvendig i denne saken. 
 
- Det gjenstår å se hvordan staten vil forholde seg til de erstatningskravene som kommer i slike saker, sier han.

Som Dagbladet omtalte i går, mener også Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) at dommen må få konsekvenser for flyktninger som soner eller har sonet straff for lignende forhold.  

- Dommen betyr at norsk praksis og Riksadvokatens retningslinjer må endres, sa juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i NOAS til Dagbladet umiddelbart etter at dommen falt. 

- Dårlig oversettelse I den engelske utgaven av flyktningkonvensjonen heter det at asylsøkere som reiser ulovlig, må kreve asyl «without delay» for å slippe straff for ulovlig innreise. Riksadvokaten og norske myndigheter har tolket dette som «straks».

I Riksadvokatens retningslinjer fra 2008 heter det at straffefritaket «antas også å omfatte bruk av falsk reisedokument som var nødvendig for å gjennomføre flukten, men ikke fortsatt bruk av slikt dokument etter ankomst her i landet».

- Det betyr at man må påberope seg asyl og innrømme at dokumentene er falske før man passerer passkontrollen. Det er altfor strengt, sa Møkkelgjerd. 

Nå har altså Høyesterett slått fast at «straks» er en uheldig oversettelse av de engelske og franske vendingene i konvensjonen, og antyder at «uten ugrunnet opphold» ville være bedre - fordi «ugrunnet» vil innebære en erkjennelse av dette må vurderes individuelt.

Lagmannsretten har lagt til grunn at «det ikke bør åpnes opp for en praksis hvor en straffefritt kan forsøke å komme seg inn i Norge ved å fremvise falske dokumenter for deretter å søke om asyl når det er klart at den ulovlige innreisen ikke innreisen ikke lykkes. Formålet med artikkel 31 nr. 1 er å sikre flyktninger straffefritt kan komme seg til et trygt land. Anvendelse av falske dokumenter overfor norske myndigheter ved innreise til Norge står således i en annen stilling enn anvendelse av falske dokumenter under flukten».

- For streng praksis Høyesterett mener dette er altfor strengt. Domstolen er enig i at det objektivt sett er riktig at flytninger som kommer til Norge, ikke har noen grunn til å unnlate å melde fra om eventuelle falske dokumenter allerede i passkontrollen. 

Norske myndigheter må likevel ta høyde for at flyktninger subjektivt kan oppleve situasjonen annerledes, mener Høyesterett.

«Det er videre opplyst for Høyesterett at ikke alle land behandler asylsøkere som stanses i passkontrollen med falske dokumenter, slik Norge gjør, så frykten for ikke å slippe gjennom passkontrollen kan være reell nok. Selv vanlige reisende vil vel for øvrig gjerne se det slik at de ikke egentlig har kommet inn i landet før passkontrollen er passert, og føle uro for sin rettsstilling dersom de skulle bli avvist her», heter det i dommen. 

Andenæs viser til en artikkel i Aftenposten om at PST ga råd til Utlendingsdirektoratet (UDI) under asylintervjuene i Tyrkia for å luke ut terrorister.  I artikkelen heter det at PST verken prøvde å legge skjul på, eller opplyse om, at de var der. Syrere har en helt annen erfaring med, og dermed oppfatning om, sikkerhetstjenesten enn nordmenn, forklares det.  

- Mange flyktninger har en helt annen erfaring, og dermed oppfatning  om, politiet i sin alminnelighet. Vi kan ikke kreve eller forvente at flyktninger skal ha samme tillit til norsk politi som vi har, sier han.