PRESIDENTKANDIDATER: Donald Trump og Ted Cruz fotografert under CNNs debatt i desember i fjor. Foto: AFP / ROBYN BECK / NTB scanpix
PRESIDENTKANDIDATER: Donald Trump og Ted Cruz fotografert under CNNs debatt i desember i fjor. Foto: AFP / ROBYN BECK / NTB scanpixVis mer

Jusprofessor mener Trumps argeste rival ikke har lov til å bli president

Ted Cruz er født i Canada.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 2011 brukte Donald Trump store ressurser på å undersøke, og så tvil om, hvorvidt Barack Obama egentlig er født i USA. Grunnen: At man ikke kan bli president i USA hvis man ikke er født amerikansk borger.

Nå er Trump på samme spor igjen. Men denne gangen er det ikke Obama som er målet. Nå er det Texas-senator Ted Cruz, mannen som ligger nærmest Trump på meningsmålingene (og faktisk foran i den viktige delstaten Iowa).

Trump: Vil bli saksøkt Cruz er nemlig ikke født i USA, men i Calgary i Canada. Han har amerikansk mor og cubansk far, og familien flyttet til Texas da Cruz var tre år gammel.

Trump gikk i helga ut og sa Cruz burde få en domstol til å klargjøre om han faktisk kan velges til president, for å unngå risiko for å selv bli saksøkt senere i prosessen fra demokratisk side. Natt til i tirsdag norsk tid hamret Trump inn poenget igjen under et valgkampmøte i Windham i New Hampshire.

- Om du liker det eller ikke, så må Ted finne ut av dette. Vi kan ikke ha det slik at den vi nominerer vil bli saksøkt, sa Trump ifølge Washington Post.

Den 69 år gamle eiendomsmogulen og TV-personligheten sa at problemet potensielt bare blir større for Cruz jo lenger tid det går før spørsmålet endelig avklares.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er sikker på at Ted er glad for at jeg hjelper ham med dette, sa Trump, muligens sarkastisk, før han fortsatte: - Men jeg gjør det! Jeg gjør det!

Professor: - Uavklart og usikkert Cruz er selv jurist, med både strålende karakterer og resultater å vise til (han var i en sin tid den yngste «riksadvokaten» i Texas). Han har avvist hele problemstillingen, ved å vise til at moren hans er amerikansk, og at han derfor er en naturalisert amerikaner.

Men den anerkjente liberale jusprofessoren Laurence Tribe ved Harvard, som har undervist både Cruz og Obama, skriver i en e-post til The Guardian at rettstilstanden ikke er så klar som Cruz vil ha det til.

- Cruz har gjentatte ganger sagt at dette er klart og tydelig. Sannheten er at det er uavklart og usikkert, skriver han.

Donald Trump har brukt Tribes argumentasjon i valgkampen. Tribe er ekspert på statsforfatningsrett, var en av tidligere presidentkandidat Al Gores rådgivere i rettsprosessen etter omtellingen i Florida i 2000, og har tidligere gitt råd til Obamas valgkamporganiasjon, skriver The Guardian.

Mary Brigid McManamon, jusprofessor ved Widener University Delaware og ekspert på statsforfatningsrett, konkluderer enda hardere i Washington Post: Hun mener grunnloven må tolkes slik at Cruz ikke kan velges til president i det hele tatt.

Tolkning fra 1700-tallet Ted Cruz er regnet som en konservativ kandidat, og en såkalt Tea Party-favoritt. Jusprofessor Tribe argumenterer overfor The Guardian med at Cruz trolig ville satt inn en bokstavtro, konservativ høyesterettsdommer hvis han ble valgt til president. Og at en slik type dommer trolig ville tolket grunnloven slik at Cruz ikke kan bli president. Tribe argumenterer med at tolkningen på slutten av 1700-tallet var at du måtte være født på amerikansk jord for å være en «født amerikansk borger».

Tribe legger til at han selv ville satt inn en liberal dommer, som akseptere at tolkningen av grunnloven kan endres over tid. Og en slik dommer trolig vil konkludere med at Cruz med sin amerikanske mor er «født amerikansk borger».

- Rettstilstanden er ikke avklart. Høyesterett har aldri tatt stilling til dette spørsmålet, skriver Tribe.

Cruz på sin side viser til en artikkel skrevet av toppjuristene Paul Clement og Neal Katyal i anerkjente Harward Law Review i mars i fjor, som konkluderer med at Cruz faktisk er en «født amerikansk borger».

Om saken saken vil kunne havne i Høyesterett er et annet spørsmål. Jusprofessor Peter Spiro ved Temple University sa tidligere i januar til nyhetsbyrået AP at det er lite trolig at de vil behandle saken.

- Dette er en type spørsmål som Høyesterett nærmest er allergisk mot, og som de vil unngå å behandle hvis de kan, sier han.*

* Artikkelen ble oppdatert med dette siste poenget torsdag formiddag etter et godt innspill fra en leser. I tillegg ble noen språkfeil rettet.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram