SIER HAN IKKE VISSTE: Rune Bjerke har sagt at han ikke kjente til Seychellene-selskapene. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
SIER HAN IKKE VISSTE: Rune Bjerke har sagt at han ikke kjente til Seychellene-selskapene. Foto: Arne V. Hoem / DagbladetVis mer

Jusprofessor: Økokrim bør starte etterforskning av DNB

DNB: Ikke noe som tyder på at det har skjedd noe ulovlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jusprofessor Jon Petter Rui, Norges en av landets fremste eksperter på hvitvaskingsregelverket, mener DNB kan ha brutt hvitvaskingsregelverket i Panama-sakskomplekset.

DNB sier det ikke er noe som tyder på at de har brutt loven, men Rui mener det er gode grunner for Økokrim til å starte etterforskning av saken.

- Kravet for om påtalemyndigheten skal innlede etterforskning er om det er rimelig grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Med omfattende registrering av selskaper i land som det gjelder her, er det gode grunner for påtalemyndigheten til å undersøke forholdene. Det vil også være mer hensiktsmessig enn private granskinger, der granskerne ikke har samme tilgang til bevis både i Norge og utlandet, sier Rui til Dagbladet.

DNB: - Ingen lovbrudd DNB sier det ikke er funnet noen lovbrudd.

- Det er ikke funnet noen lovbrudd knyttet til disse kundeetableringene. Økokrim har også uttalt at de ikke har igangsatt noen etterforskning fordi det ikke foreligger opplysninger om at det har skjedd noe straffbart, skriver Midteide.

Næringsminister Monica Mæland (H) har allerede bedt DNB om å vurdere en ekstern granskning.

- En granskning kan være vel og bra, men det er ikke det samme som en ordentlig etterforskning, sier jusprofessor Rui. En etterforsking vil også kunne være det beste alternativ for tilliten til DNB. Hvis det ikke avdekkes noe straffbart, kan DNB og DNBs kunder legge til grunn at banken ikke har gjort seg skyld i noe straffbart, sier jusprofessor Rui.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sven Arild Damslora, avdelingsleder ved enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, sier de ikke kan kommentere om de har satt igang etterforskning i etterkant av Panama-avsløringene.

- Personene, ikke selskapene DNB avviser at de har brutt norsk hvitvaskingslovgivning, blant annet fordi de mener norsk lov ikke gjelder for selskaper på Seychellene.

JUSPROFESSOR: Jon Petter Rui. Foto: Universitetet i Bergen
JUSPROFESSOR: Jon Petter Rui. Foto: Universitetet i Bergen Vis mer

Det er ikke jusprofessor Rui umiddelbart enig i.

- Det er ikke selskapene som er bankens kunder, men den personen som banken har et kundeforhold med. Med andre ord er det den som oppsøker banken for å opprette et kundeforhold som er kunden, og ikke selskapet på Seychellene. Banken er forpliktet til å innhente informasjon om hvem som er den reelle kunden, skriver Rui i en e-post til Dagbladet.

- Det er forbudt for en bank å opprette kundeforhold med et selskap hvor man ikke vet hvem som er reell eier av selskapet (beneficial owner). Sagt enkelt er det den personen som kommer inn i banken, enten i Norge eller i Luxembourg, og som ber om tjenesten «private banking» som er kunden, skriver Rui, som leder lovutvalget som skal legge grunnen for en oppdatert hvitvaskingslov.

DNB sier de har visst hvem som har vært reelle eiere.

- DNB Luxembourg har i alle tilfeller visst hvem som er reelle eiere av selskapene, og alt så langt tyder på at alle gjeldende rutiner er fulgt ved kundeetableringene. Banken har drevet fortløpende oppfølging av kundene i henhold til de reglene som gjelder, skriver Thomas Midteide, konserndirektør for kommunikasjon i DNB, i en e-post til Dagbladet.

Han skriver at det ikke er noe som tyder på at banken har brutt hvitvaskingsregelverket.

 - Pengene til disse kundene har vært på konti i Luxembourg, og kundeetableringen har også skjedd i Luxembourg. Det er altså hvitvaskingslovene i Luxembourg som gjelder. Det er ikke noe i denne saken som tyder på at hvitvaskingslover er brutt, verken i Norge eller Luxembourg. Reglene i de to landene er også harmoniserte nå, siden de bygger på det samme EU-regelverket, skriver Midteide.  

Gjelder loven for Seychellene-selskapene? Alle norske banker har strenge krav til å drive kundekontroll. Når det er skatteparadiser involvert må de drive såkalt forsterket kundekontroll. DNB mener dette ikke er relevant for Seychellene-selskapene, fordi de ble etablert før den nye hvitvaskingsloven, som kom i 2009. Jusprofessor Rui mener ikke det nødvendigvis er en riktig tolkning.

- Den nye loven av 2009 skjerpet bankenes forpliktelser ikke ubetydelig. Men etter den gamle hvitvaskingsloven hadde imidlertid banker også plikt til å foreta undersøkelser ved mistanke om hvitvasking. Det er på det rene at transaksjoner med tilknytning til høyrisikojurisdiksjoner, slik som Panama og Seychellene, også etter den gamle loven påla banker skjerpede kontroll-, undersøkelses- og rapporteringsforpliktelser. Som sagt er kunders transaksjoner til og fra jurisdiksjoner med en kombinasjon av streng bank- og selskapssekretesse kombinert med lav skatt skoleeksempelet på forhold hvor det er høy risiko for hvitvasking. Unnlatt rapportering av slike transaksjoner vil etter omstendighetene være brudd på også den gamle hvitvaskingsloven, skriver Rui, som er professor ved Universitetet i Bergen.