- Hensynet til nasjonaløkonomien er i slike saker overordnet hensynet til enkeltpersoners økonomi. Man kan ikke binde opp statskassen unødig når det inntreffer endringer i samfunnet. Dette har vi flere eksempler på innenfor trygderetten, sier Jakhelln til NTB.
Jakhelln er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han sier at så lenge borgerne ikke har betalt inn penger på forhånd for å få kontantstøtte, er det heller ikke noe grunnlag for å søke erstatning hvis ordningen blir utsatt eller opphevet.
Det er en markert forskjell i forhold til folketrygden, hvor man selv betaler inn penger for å få ytelser i framtida, mener han.
Visse premisser
- Det sentrale poenget er at dette er en reform som stortingsflertallet har vedtatt på visse premisser og i en viss situasjon. Reformen er helt ny, og den er ikke innarbeidet. Det er vanskelig å se at man ikke utfra statsfinansielle begrunnelser ikke skulle kunne fatte et nytt vedtak, sier han.
Jakhelln sier at det vanlige i en slik situasjon vil være en kortere eller lengre overgangsperiode.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger