Juss mot gass

Statsminister Kjell Magne Bondevik får langt på vei den støtten han trenger i en juridisk betenkning. Den kan bli avgjørende for utfallet av gasskraftsaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisdepartementets lovavdeling finner det tvilsomt å frata SFT myndigheten til å avgjøre hvor store CO{-2}-utslipp man skal tillate fra norske gasskraftverk.

Det må trolig en lovendring til for at SFTs strenge utslippsvedtak i gasskraftsaken skal kunne omgjøres. Dette er etter det Dagbladet får opplyst hovedkonklusjonen fra Justisdepartementets lovavdeling, som har vurdert hvorvidt Stortingets flertall uten videre kan kreve at regjeringen omgjør SFTs utslippsvedtak fra i fjor.

Fra kilder i Justisdepartementets lovavdeling får Dagbladet bekreftet at konklusjonene herfra i betydelig grad støtter regjeringens syn.

Lovens rammer

Betenkningen er helt i tråd med et juridisk notat som miljøstiftelsen Bellona har utarbeidet. Organisasjonens jurist, Jon Gauslo, som tidligere var ansatt nettopp i Justisdepartementets lovavdeling, konkluderer med at regjeringens underordnede organer vil måtte bruke betydelig tid på å avklare om omgjøringen kan skje innenfor forurensningslovens rammer . Gauslo fortsetter slik:

«Selv om Stortingets instruks i og for seg er rettslig holdbar, siden den både forutsetter at omgjøringen skal skje innenfor lovens rammer og i samsvar med gjeldende saksbehandlingsregler, er den uten innhold fordi den ikke kan gjennomføres innenfor lovens rammer

Gauslo skriver videre: «Instruksen legger opp til at forurensningsmyndighetene skal pålegges å gi utslippstillatelser med et bestemt innhold ved alle framtidige søknader om gasskraftverk hvor det ikke skal stilles krav om reduserte utslipp av CO{-2}. Det en dermed gjør, i instruks form, er å unnta klimagassen CO{-2} fra behandling etter forurensningsloven.»

Her ligger sakens kjerne.

Vår fremste lovmyndighet vil etter det Dagbladet forstår finne det tvilsomt å overprøve SFT som utslippsmyndighet etter politisk forgodtbefinnende; det vil si at CO{-2}-utslipp unntas fra SFTs saksbehandlingsportefølje på ubestemt tid.

Redder regjeringen?

All den tid gasskraftsaken vil forbli juridisk uavklart i lengre tid framover, vil trolig ikke statsminister Kjell Magne Bondevik føle seg presset til å gå av når energimeldingen behandles i Stortinget torsdag.

Vedtaket vil dermed neppe få umiddelbare politiske konsekvenser. Slik sett kan Kjell Magne Bondevik tape gasskraftsaken - og likevel vinne.

Taperne kan like gjerne bli Ap's statsministerkandidat Jens Stoltenberg og Høyres Jan Tore Sanner, som har frontet kravet om å sette fart i gasskraftutbyggingen.

Når lovavdelingen i Justisdepartementet antyder at det kan være lovstridig å omgjøre SFTs utslippsbegrensning med et parlamentarisk pennestrøk, betyr dette at Bondevik, langt på vei med loven i hånd, kan unnlate å gjennomføre stortingsflertallets vedtak. Den endelige juridiske avklaringen vil måtte la vente på seg og eventuelt ende opp i rettssystemet.