KORRUPSJONSDRAMA: Korrupsjonssaken i Telenors deleide selskap Vimpelcom har nærmest eksplodert det siste døgnet. Blant annet innrømmer Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas å ha holdt tilbake informasjon overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
KORRUPSJONSDRAMA: Korrupsjonssaken i Telenors deleide selskap Vimpelcom har nærmest eksplodert det siste døgnet. Blant annet innrømmer Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas å ha holdt tilbake informasjon overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Jussekspert om Vimpelcom-saken: «Underlig» av Baksaas

- Burde benyttet muligheten til å forklare seg bak lukkede dører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener Telenors tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas burde ha fortalt det han visste, da han i januar forklarte seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Vimpelcom-saken.

Dramatisk døgn - Det blir et spørsmål om hva man kan forvente av en konsernsjef i en så alvorlig sak. Jeg synes man kan forvente at en konsernsjef i en slik vanskelig situasjon er fullstendig åpen overfor sin eier, sier Bernt.

Korrupsjonssaken i Telenors deleide selskap Vimpelcom har nærmest eksplodert det siste døgnet: Vimpelcom meldte om en avsetning på 900 millioner dollar til utgifter i forbindelse med etterforskningen, Baksaas innrømmet overfor DN å ha holdt tilbake informasjon overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen - noe han beklaget - og Klassekampen meldte at han fikk en millionbonus for blant annet god etikkutøvelse.

- Underlig Jan Fridthjof Bernt forklarer at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke har en formell status som en domstol. Det betyr at Baksaas, hvis han hadde en lovpålagt taushetsplikt, kunne ha påberopt seg den. Ifølge Bernt er det juridisk sett heller ingen forklaringsplikt for en konsernsjef i et statseid selskap overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Bernt mener at Baksaas derfor burde ha benyttet seg av muligheten til å forklare seg for komiteen for lukkede dører, og støttes av førsteamanuensis Christoffer Conrad Eriksen ved Universitet i Oslo.

- Reglene åpner for at man kan be om å få forklare seg for lukkede dører, hvis man ikke kan svare på spørsmål uten å bryte taushetsplikten. Det virker underlig at man ikke har benyttet seg av den muligheten, sier Eriksen til Dagbladet.

Troverdighet på spill - Han kunne vel også spørre om å få svare direkte til statsråden, som kunne ha formidlet det videre til Stortinget, sier Jan Fridthjof Bernt.

Han synes uansett at Baksaas burde føle en sterk forpliktelse til å få fram alle opplysninger i saken.

- Vi snakker jo om en svært alvorlig sak, med et mulig straffeansvar for flere involverte, og vi snakker om troverdigheten av en hjørnestensbedrift som vi alle er medeiere i, sier Jan Fridthjof Bernt, som antar at taushetsplikten Baksaas har vist til ikke er en taushetsplikt etter lovverket, men internt i selskapet.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har nå bestemt seg for å holde en ny høring i Vimpelcom-saken.

- KUNNE SVART STATSRÅDEN: - Han (Baksaas) kunne vel også spørre om å få svare direkte til statsråden, som kunne ha formidlet det videre til Stortinget, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt til Dagbladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
- KUNNE SVART STATSRÅDEN: - Han (Baksaas) kunne vel også spørre om å få svare direkte til statsråden, som kunne ha formidlet det videre til Stortinget, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt til Dagbladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer