Justis på bakrommet

Det er over ett år siden Domstolskommisjonen la fram sin store utredning om domstolenes uavhengighet. I mellomtida har tre høyesterettsdommere; Hans Flock (60), Magnus Aarbakke (65) og Jens Edvin A. Skoghøy (45), vist at kommisjonens fornemme sammensetning og mandat ikke har vært nok til å stanse jakten på lukrative verv utenfor de kjølige korridorene på Høyesteretts plass i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av Høyesteretts eget register over bierverv, går det fram at de tre dommerne for tida har oppdrag som lønnede voldgiftsdommere i saker mellom private bedrifter. Offentligheten har ikke innsyn i hvilke bedrifter det dreier seg om. Også størrelsen på dommernes honorarer er hemmelige. «Vanligvis er verken voldgiftsdommer eller voldgiftsforhandlinger offentlige, og da vil det heller ikke være riktig å oppgi hvem partene er uten å ha spurt dem først», sier Flock selv.

,,I en årrekke har høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (67) advart mot at næringslivet oppnevner sine egne dommere til å gjøre opp tvister utenfor de ordinære domstolene. De tre dommernes oppdrag er et uttrykk for at Domstolskommisjonen - som ble ledet nettopp av Carsten Smith - er meget langt fra å skyte blink i sine noe halvhjertede forsøk på å regulere dommernes adgang til å drive dømmende virksomhet på fritida.

,,Det eneste kommisjonen har gjort, er å foreslå et lovforbud mot at at en dommer lar seg oppnevne av den ene av partene i en voldgiftssak. Realiteten er imidlertid at dette vil ramme et meget lite antall dommere som driver slik virksomhet. De aller fleste - og i alle fall høyesterettsdommere - vil bli oppnevnt av partene i fellesskap. Både Flock, Aarbakke og Skoghøy har ordnet seg slik. Det er liten grunn til å tro at kommisjonens godkjennings- og registreringsordning vil endre dette bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

,,Det danner seg derfor et inntrykk av at Smith selv har lagt et visst bånd på sine egne meninger om privat rettergang under arbeidet i Domstolskommisjonen. For bare fire år siden skrev han at den utstrakte bruken av voldgift på den klassiske pengejussens område svekket Høyesteretts funksjon i samfunnet. «Det virkelig bekymringsfulle», skrev Smith, «er domstolenes reduserte innflytelse på rettsdannelsen». Han mente at slike private rettssaker har «en vesentlig negativ virkning for rettsvesenet» og at det for embetsdommere på alle nivåer er «nærliggende å unnlate å delta i voldgift».

,,Høyesterettsdommer Hans Flock har et annet syn: «Jeg tar enkelte voldgiftsoppdrag fordi det er interessant å komme litt ut av vanlig gjenge, være med på andre arenaer og arbeide sammen med andre profesjoner. Selvfølgelig er det også artig å tjene penger, og dette betyr sikkert noe for de aller fleste dommere som tar slike oppdrag», sier han. Flock ser det ikke som et paradoks at han bidrar til at deler av rettsutviklingen skjer utenfor de offentlige domstolene: «Jeg ser det ikke slik. Det blir ikke færre voldgiftssaker om jeg sier nei til å delta».

,,Mange store bedrifter, institusjoner og kommuner har ikke råd til å vente på en avgjørelse fra en underbetalt og overarbeidet offentlig dommer uten særlig innsikt i komplisert forretningsjuss. De føler nok også et visst ubehag ved å stå på gangen i landets tinghus i samme kø som narkomane småkjeltringer og kranglende naboer. Det er langt rensligere å kjøpe sine egne kompetente, hurtige og ytterst diskrete dommere til en timepris som vanligvis ligger mellom 800 og 2000 kroner.

,,Mye tyder på at Smith står ganske alene i sine prinsipielle betenkeligheter ved at dommere skal låne ut sine ferdigheter til private. I sin høringsuttalelse hever Dommerforeningen seg til de store rettssikkerhetshøyder for å hindre noe forbud mot at norske dommere tar slike oppdrag. Foreningen ser dette som en garanti for riktige avgjørelser, men glemmer helt å drøfte konsekvensene for den delen av befolkningen som ikke har råd til å ta med en dommer på bakrommet. For norske dommerne må det være tankevekkende at det nå bare er Justisdepartementet og Stortinget som kan hjelpe dem til en lov som fullt ut verner deres egen dømmekraft, troverdighet og integritet.