Justisdepartementet fortsetter stolleken Stortinget ba dem stoppe

Fikk beskjed om å endre kulturen, men 13 av 17 nye sjefer er hentet fra egne rekker.

BYTTER STOLER: Grete Faremo fotografert på vein inn til åpen høring i Storingets kontroll-og konstitusjonskomitè, sammen med Tor Saglie og Thor Arne Aas, to av sjefene i departementet som er rekruttert internt.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BYTTER STOLER: Grete Faremo fotografert på vein inn til åpen høring i Storingets kontroll-og konstitusjonskomitè, sammen med Tor Saglie og Thor Arne Aas, to av sjefene i departementet som er rekruttert internt. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Justisdepartementet har fått hard kritikk i kjølvannet av 22. juli-terroren og i de påfølgende granskingene.

Departementet detaljstyrte Politidirektoratet, og beredskapsarbeidet var for tilfeldig, ifølge Gjørv-kommisjonen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité konkluderte med at noe må gjøres med ledelseskulturen og at for mange ledere har blitt rekruttert internt.

- Fryser kultur - Det er en praksis som fryser kultur og som i liten grad fører til endringer i ledelseskultur. Komiteen har merket seg at justis- og beredskapsminister Grete Faremo langt på vei var enig i at det rekrutteres for få ledere utenfra, konkluderte komiteen i august 2012, og ba departementet endre praksisen.

Men hva skjedde så?

I 2012 og 2013 er 13 av 17 nye sjefer hentet internt (se faktaboks).

16 av de 17 stillingene har vært utlyst offentlig, og det har vært om lag 200 søkere eksterne søkere totalt. Den eneste utlysningen uten eksterne søkere, var til stillingen som avdelingsdirektør til lovavdelingen.

Rekrutteringsbyråer Som svar på spørsmål om hvorfor så mange av de nye sjefene er hentet internt, skriver departementet i en mail:

«Departementet har vært svært bevisste på å tiltrekke seg de beste kandidatene til lederstillinger, både eksterne og interne. For å få de best kvalifiserte kandidatene bruker vi offentlig kunngjøring og i større grad enn tidligere også rekrutteringsbyråer.

Bruken av byråer skal sikre mange gode søkere og mest mulig objektiv vurdering av kandidatene. Kjennskap til offentlig forvaltning og kunnskap om fagfeltet vil alltid også være relevante momenter ved vurdering av søkerne sammen med utdanning, erfaring og personlig egnethet».

Kom tilbake Blant de «nye» er Terje Skjeggestad, som kom tilbake til sin jobb som leder av innvandringsavdelingen, etter permisjon for å være sjef i Utlendingsnemnda.

- Det er tydelig at Faremo ikke synes dette er et problem når hun fortsetter å rekruttere lederne internt. Når de gjør det på denne måten, kommer det ikke inn noen med nye tanker og ideer, sier Venstre-leder Trine Skei Grande, som er medlem i kontroll- og konstitusjonskomitéen.

- Liten forståelse - Faremo viser liten forståelse for hva det vil si å endre en kultur. Det må gjøres ovenfra og lederne må da gå foran, sier Venstre-lederen.

Frp's Anders Anundsen, som leder komitéen, reagerer også.

- Jeg synes det er underlig at de ikke er mer bevisste på dette. Når så godt som alle ledere hentes internt, blir det vanskelig å tenke nytt. Det er ingen som kommer med et utenfra-blikk, sier Anundsen til Dagbladet.

De to eneste som har kommet utenfra, er advokat Jostein Haug Solberg, som er blitt avdelingsdirektør i sivilavdelingen, og spesialrådgiver Kjetil Skogrand, som er blitt avdelingsdirektør i sikkerhetsavdelingen. Skogrand kom fra Forsvarsdepartementet og jobbet i justisdepartementet i 2009.   

Statssekretær: - De beste  Statssekretær Kristin Bergersen (Ap) mener de har funnet de best kvalifiserte til alle stillingene.

«Vi er så heldig å ha meget godt kvalifiserte og interne søkere til lederstillinger i departementet. De beste lederne er de som er i stand til å tenke nytt og bidra til å endre virksomheten. Samtidig er det viktig at de evner å videreføre alt det gode ved måten Justis- og beredskapsdepartementet tar vare på sitt viktige samfunnsoppdrag», skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Kritikk Justisdepartementet har fått hard medfart granskningene etter 22. juli-terroren. 22. juli-kommisjonen mente departementets målstyring av politiet førte til at det er blitt brukt for mye ressurser på det som kan måles, mens beredskapen og samfunnsmessige viktige oppgaver ble nedprioritert.

Tidligere polititopper har fortalt at de slet med uklar rollefordeling, for mange prosjekter, lite penger og lav bemanning.

Da Grete Faremo tok over som justisminister, fikk departementet navnet Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er senere kommet kritikk fra enkelte i departementet om at det nå er for mye ressurser som brukes til beredskap og for lite til de klassiske justisoppgavene.

Departementet har fått store midler for å gjøre noe med kulturen og ledelsen.