Justisministeren fnyser av politisentralisering

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) mener det ikke har betydning for beredskapen hvor politifolk har sitt registrerte arbeidssted.

Oslo  20190329.
Jøran Kallmyr presenteres fredag som ny justisminister av statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse i statsministerboligen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20190329. Jøran Kallmyr presenteres fredag som ny justisminister av statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse i statsministerboligen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

«Hva var det vi sa?», er gjennomgangstonen fra opposisjonen på Stortinget, etter at Dagbladet mandag publiserte SSB-tall som viser fordelingen av årsverk i politiet på kommunenivå.

LES OGSÅ: Politi-Norge: Sjekk din kommune

Den viser at nesten halvparten av landets kommuner har mistet årsverk de siste to årene - mens storbyene støvsuger sine distrikter for ressurser.

Nå angriper justisminister Jøran Kallmyr (Frp) tallene.

- Hvorvidt man er a-registrert (arbeidstakerregistrert) i den ene eller andre kommunen er ikke verdifull informasjon for oss, for det sier ikke noe om hvordan politidekningen er i kommunen. Hvor du er registrert, sier ikke noe om hvor den faktiske jobben blir gjort. For veldig mange er kontoret nå i bilen. Det er derfor vi har satset så mye på å forbedre bilparken, sier Kallmyr, som mener det «totalt sett er en bedre beredskapssituasjon» etter sammenslåingen av politidistrikter fra 27 til 12.

- Det finnes ikke offentlige tall som viser politidekning på kommunenivå eller antallet patruljer. Vil du da gjøre noe med det?

- Det er naturlig at vi kanskje må ha enda bedre måleinstrumenter på hvor god politidekninga er. Jeg tror at, selv om politidistriktene sørger for patruljer der det trengs, er det nok viktig for den allmenne trygghetsfølelsen at man har tall som viser det, så det er noe vi vil etterspørre, sier Kallmyr.

- Er det en villet utvikling med en så sterk innad sentralisering i politidistriktene?

- Det er en naturlig utvikling at det blir endringer i hvor man er a-registrert når man reduserer antallet politidistrikter. At for eksempel Drammen har fått ganske mange færre mot en ganske stor økning i Tønsberg ser jeg ikke på som en sentralisering.

- Trøndelag, for å ta et eksempel, har økning i bare ni kommuner av 48. 23 har nedgang i samme periode. Er det også en villet utvikling?

- Trøndelag politidistrikt har siden 2013 fått 112 flere politifolk, de har økt med til sammen 137 ansatte. Det er en villet utvikling, sier Kallmyr.

- Nå er 180 kommuner helt uten politiårsverk ifølge SSB, hvor går grensa hvis det ikke er så viktig hvor de er arbeidsregistrert?

- Vi kommer ikke til å følge kommunegrensene. Det er ikke relevant for oss. Det som er relevant er at vi skal sørge for at alle kommuner har en politidekning, men så vil denne varierere ut fra behov. Noen kommuner vil ha mer enn andre, fordi de har høyere kriminalitet. Vi må aldri komme i en situasjon hvor målet er at man skal være a-registrert i alle kommuner, sier han.

Vil sørge for mer nærpoliti

Han påpeker at det ikke har vært politi med fast arbeidssted i hans hjemkommune Frogn på mange år - men at han likevel ser politi der rett som det er.

- Har det ingenting å si for kvaliteten på politiets arbeid at det er politi som faktisk har tilhold i de ulike lokalsamfunnene?

- Jeg tror man også får tilhold ved å jobbe der, men er også klar over at mange politifolk sier at de får mindre tilhold, og det tar vi på alvor. Det tar vi med oss i arbeidet med reformen. Budskapet er at vi ikke er i mål, og nettopp det å sørge for mer nærpoliti og utegående politi, er blant tingene vi nå er opptatt av, sier han.

Viser til stortingsmelding

Med det sikter han til den varslede stortingsmeldingen,, hvor justisministeren har varslet at han vil foreslå endringer i politireformen.

En fersk rapport fra DIFI har konkludert med at gjennomføringstakten i reformen er for høy. Rapporten viste samtidig at politiet har negativ utvikling på mange av de viktigste parametrene sine - blant annet responstid.

Det er noe som adresseres i stortingsmeldingen.

- Difi-rapporten viser noe vi tar på alvor, nemlig at man har prøvd å gjøre for mye på en gang. Her må vi se på om vi skal gjøre ting som gjør at man kan være bedre representert der ute, sier justisministeren.

Han viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett styrker politidistriktene:

- Jeg ser også at vi gjerne skulle vært mer representert der ute, og det aller første vi gjør er da å gi 51 millioner tilbake til politiet i revidert nasjonalbudsjett, som vi egentlig hadde regnet at var en effektiviseringsgevinst av politireformen. Videre gir vi 100 millioner for at de skal kjøpe nytt utstyr, spesielt da nye politibiler, sier Kallmyr.