Jøran Kallmyrs au pair

Justisministeren skylder på denne e-posten

UDI mener at au pairen til justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har jobbet ulovlig i landet. Nå forteller Kallmyr at han stolte på lovnaden fra au pair-byrået da han lot henne flytte inn.

I AU PAIR-TRØBBEL: Jøran Kallmyrs (Frp) au pair fikk 9. mai i år beskjed om å forlate Norge etter brudd på utlendingsloven. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I AU PAIR-TRØBBEL: Jøran Kallmyrs (Frp) au pair fikk 9. mai i år beskjed om å forlate Norge etter brudd på utlendingsloven. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Onsdag avslørte Aftenposten at Jøran Kallmyr, Fremskrittspartiets sjuende justisminister siden 2013, hadde en au pair boende hos seg i halvannen måned uten at hun hadde papirene i orden.

Kallmyr bekreftet også selv onsdag at au pairen bodde der, uten å jobbe. 9. mai ga UDI henne avslag på opphold i Norge og én dags frist på å forlate landet.

Hun klaget ikke på vedtaket og reiste hjem.

I saken er det sentralt hvorvidt au pairer som bytter vertsfamilier kan flytte inn hos en ny familie eller ikke før søknaden har blitt fysisk levert hos politiet.

Kallmyr har erkjent at han kan ha vurdert regelverket feil.

E-post dialogen

- Vi fikk en e-post 7. august fra au pair-byrået om at au pairen kunne flytte inn hos oss. Vi visste at hun ikke kunne jobbe for oss før etter at hun hadde vært hos politiet og levert søknaden fysisk. Det gjorde hun heller ikke. Vi var likevel av den oppfatning, basert på tilbakemeldingene fra byrået, at hun kunne flytte inn, sier den nåværende justisministeren.

JUSTISMINISTER: Jøran Kallmyr ( Frp) ble fredag utnevnt til ny justisminister av kongen i statsråd. Erna Solbergs regjering har hatt sju justisministere siden de kom til makten i 2013. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet Vis mer

Dagbladet har fått tilgang til e-posten, som er sendt justisministerens kone Torunn Smedal Kallmyr. Der står det:

«Hei Torunn,

Takk for dokumentene.

Au pairen har IKKE lov til å starte å jobbe for den nye vertsfamilie før hun har levert søknaden til politiet. XX har lov til å flytte til dere, men hun vil kunne starte å jobbe først den dagen hun har vært hos politiet. Hvis XX kommer til å få time hos politiet ETTER den 22.08, må side 2 være skrevet annerledes. Vi anbefaler derfor å forandre side 2 allerede nå, for sikkerhets skyld.

Kunne dere vennligst sende en ny side 2 av kontrakten hvor dere skriver «As soon as possible» som startdato, vil vi bytte side 2 i kontrakten. Har dere mulighet til å maile en ny side 2 til oss?

Med vennlig hilsen/Best regards,»

Kallmyr erkjenner overfor Dagbladet at han burde ha dobbeltsjekket opplysningene fra byrået.

- Det gjorde jeg ikke, og det tar jeg selvkritikk for, sier han.

Justisministeren skylder på denne e-posten

- Politiet brukte tid

Natalia Ravn-Christensen i Energy Au Pair bekrefter at det var hun som sendte e-posten til Kallmyr-paret.

- Det er den måten vi informerer alle kunder på. Au pairer har lov til å bo i Norge mellom vertsfamiliene og det står ingenting i loven som forbyr henne å bo hvor hun vil i Norge, så lenge hun ikke jobber, sier Ravn-Christensen til Dagbladet.

Hun sier at hun på den tida ikke visste hvor lang tid det ville ta før au pairen fikk registrert søknaden og fikk time hos politiet.

- Jeg visste ikke da hvilken dato det skulle bli og når hun fysisk fikk levert søknaden. Det er ikke alltid slik at vi som byrå kan vite når formalitetene er i orden, og det er derfor ikke mulig å skrive konkret dato på kontrakten før man har fått time hos politiet, sier hun.

Selskapet er Norges største au pair-byrå, og fungerer som mellomledd mellom vertsfamilier og au pairer. Stridens kjerne i Kallmyr-saken er hvorvidt au pairer som bytter vertsfamilier kan flytte inn hos en familie eller ikke før en søknad er levert inn ved fysisk oppmøte hos politiet.

- Må ha muligheten

Au pairen flyttet inn hos den daværende advokatens familien 22. august i fjor, noe som ifølge UDI var i strid med regelverket. Selv om elektronisk søknad er sendt, må man vente på å få time hos politiet. Dermed er ikke vilkårene for å bo og jobbe hos den nye vertsfamilien oppfylt, ifølge UDIs vedtak og praktisering av regelverket.

Men Sivilombudsmannen har en annen tolkning av regelverket. Siden 2014 har Sivilombudsmannen påpekt at det i utlendingssaker bør holde å levere søknaden elektronisk, uten at man må vente på å få time hos politiet eller utenriksstasjon.

Samtidig er det et spørsmål om au pairen jobbet hos familien Kallmyr mellom 22. august til 12. oktober 2018, da hun ikke hadde tillatelse til det. Ifølge Kallmyr og kvinnen selv jobbet hun ikke hos justisministerens familie.

- Hvis en au pair bytter vertsfamilie, er det viktig at man kan ha mulighet til å bo hos den nye vertsfamilien. Flere av disse kjenner ikke noen i Norge. Hun har forklart til meg at hun ikke jobbet for familien, sier Natalia Ravn-Christensen.

- Hun var veldig fornøyd

9. mai i år ga UDI au pairen avslag på opphold i Norge og fikk beskjed om å forlate landet. Det gjorde hun også. Ifølge Ravn-Christensen trivdes imidlertid kvinnen i rollen.

- Det som er viktig er at det aldri var noe misbruk av au pairen. Hun var veldig fornøyd, og jeg ser ikke noen som har hatt intensjon om å bryte reglene. Jeg tror nok hun har kjent på det norske byråkratiet i denne saken, sier hun.

Hun mener uansett tida er moden for en avklaring av regelverket.

- I utgangspunktet burde au pairer få jobbe fra dagen de leverer en søknad på nettet. Forholdene og regelverket for au pairer i Norge blitt mye bedre de siste åra, men behandlingen fra norske myndigheter kan være problematisk for mange, sier hun.

Hun sier hun er kjent med flere eksempler der au pairer har flyttet inn hos nye vertsfamilier før de har fått møte opp hos politiet, og mener at det ikke burde være avhengig av politiets kapasitet.

Uenige

Det er uenighet i hvor vidt Kallmyr gjorde noe som var i strid med regelverket.

Da Kallmyr sin au pair flyttet inn hos den nåværende justisministeren gjorde hun det i strid med regelverket, ifølge UDI.

- I henhold til langvarig forvaltningspraksis, og etter UDIs rundskriv med støtte i utlendingsforskriften, anses søknad først som «levert» gjennom personlig oppmøte hos politiet, skriver avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI til Dagbladet.