Juul kan bli hjemkalt

Ambassadør Mona Juul og spesialrådgiver Terje Rød-Larsen beklager at de ikke informerte Utenriksdepartementet om prispengene de mottok i 1999. Mona Juul kan bli hjemkalt fra ambassadørposten i Israel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksdepartementet (UD) vurderer hvordan det skal reageres overfor ambassadør Mona Juul fordi hun har overtrådt Tjenestemannsloven ved ikke å informere om pengepriser hun fikk fra Peres-senteret og fra Gleitsman-stiftelsen. Men det er uklart når UD kommer med reaksjonen. Rød-Larsen er ikke lenger ansatt i staten.

Juul er innstilt på å fortsette sitt virke som ambassadør i Tel Aviv, men flere medier antyder at hun likevel kan bli hjemkalt.

Hjem?

Utenriksminister Jan Petersen sier til VG at loven er overtrådt, og det burde selvsagt ikke vært gjort. Både hjemkallelse fra Israel og avskjed fra UD må vurderes som reaksjonsformer, mener Petersen.

Blant de politiske lederne og partiene er meningene delte. Fremskrittspartiet mener Juul må kalles hjem mens SV-leder Kristin Halvorsen mener hun har fått straff nok. Utenrikskomiteens leder Thorbjørn Jagland vil ikke uttale seg foreløpig.

Ifølge NRK kan Juul bli kalt tilbake fra ambassadørposten med grunnlag i utenriksloven. Ifølge denne loven må de ansatte i utenrikstjenesten finne seg i å bytte jobb hvis departementet forlanger det.

- Trist

- Jeg synes jo dette er trist og leit. Samtidig vil jeg understreke at om jeg har brutt regelverket og ikke behørig nok informert arbeidsgiver, var det noe jeg ikke var klar over. Jeg beklager dette på det aller sterkeste, sier Juul på telefon til NTB fra Tel Aviv.

Hun ønsker ikke å si noe mer om hvilke konsekvenser UDs vurdering kan få for henne.

- Jeg vil ikke trekke noen konklusjoner før jeg har studert dette nærmere og sett hva departementet kommer til, sier Juul.

- Ingen konsekvenser

Terje Rød-Larsen sier han ikke kan tenke seg at saken får noen konsekvenser for hans arbeid som FNs spesialutsending til Midtøsten. Han legger til at det har vært lite oppmerksomhet rundt saken i Israel, etter at den ble kjent i forrige uke.

Rød-Larsen sier han alltid har oppgitt å ha fått prisene, og at de ble gitt i full offentlighet og med mediedekning. Slik han oppfatter det, er det den formelle informasjonsplikten til UD som er brutt. Han sier at han ikke på noe tidspunkt har forsøkt å holde prisene hemmelig.

Uklart når

UDs pressetalsmann Karsten Klepsvik sa mandag kveld at det ikke er klart når beslutningen blir tatt om hva slags reaksjon som vil bli brukt overfor Mona Juul. Han understreket at departementet vil ta den tiden det trenger. Klepsvik innrømmer på vegne av UD at dette har vært en vanskelig sak for departementet.

- UD har konkludert med at Rød-Larsen og Juul ikke informerte departementet om at det fulgte penger med fredsprisene de fikk for sitt arbeid for fred i Midtøsten. UD skal vurdere om Juul var inhabil da hun var involvert i behandlingen av en søknad om penger fra Peres-senteret, sier Klepsvik.

Han legger til at pengeprisene er UD uvedkommende, og at UD heller ikke har synspunkter på bruken av pengene.

Mona Juul har ifølge UD overtrådt Tjenestemannslovens paragraf 20, og mot prinsipper om lojalitetsplikt som ikke er fastsatt i lov. En tilrettevisning er en mild reprimande, mens en ordensstraff er en mer konkret reaksjon. Den kommer til å bli lagt inn i Juuls personalmappe i Utenriksdepartementet.

En ukes behandling

UD har allerede brukt en uke på å vurdere saken, og Regjeringsadvokaten har vært med på å behandle den. Både ambassadør Juul og Terje Rød-Larsen har besvart spørsmål fra Utenriksdepartementet.

Fremskrittspartiet ber regjeringen vurdere muligheten av å få inndratt de 900.000 kronene som Juul og Rød-Larsen mottok.

- Når Utenriksdepartementet mener Juul og Rød-Larsen har brutt Tjenestemannsloven, betyr dette at de neppe ville fått godkjenning til å motta pengedelen av prisen de ble tildelt. Da er det uakseptabelt at et lovbrudd gir en gevinst, heter det i en uttalelse fra Frps stortingsgruppe.

(NTB)