- Hei, så godt å se deg igjen! TV 2-journalist Kadafi Zaman klemmes av en kollega i heisen til TV 2s lokaler i Oslo sentrum.
Det er en time til Zaman skal gå direkte på TV 2 nyhetskanalen for å snakke om valget i Pakistan. Et valg han selv skulle ha vært i landet og dekket.
Men den 13. juli tok Zamans kombinerte jobb og ferietur i Pakistan en uventet vending. Den erfarne journalisten skulle rapportere direkte til TV 2 nyhetskanalen om demonstrasjonene i forkant av provins- og nasjonalvalget 25. juli da han ble brutalt angrepet og fengslet av det pakistanske politiet.
Når Dagbladet treffer Zaman har han vært noen dager hjemme i Norge etter at TV 2 beordret ham tilbake av sikkerhetsmessige hensyn. Han har fortsatt blåmerker på kroppen og smerter etter brist i ribbeina. Armene er ikke lenger like hovne, men tankene surrer i hodet.
- Folk lå blødende på bakken
- Man tenker jo på volden, alle slagene. Jeg prøvde å stikke av da det ble for ille. Jeg har tenkt på hva som kunne ha skjedd. Det vil ta tid å bearbeide, sier han.
Zaman dekket demonstrasjoner og sammenstøt mellom politi og de politiske støttespillerne til landets tidligere statsminister Nawaz Sharif og partiet Den muslimske liga. Det var demonstrasjoner flere steder langs hovedveien i Gujrat-distriktet i retning Lahore.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Det kom flere og flere folk fra Kashmir og andre byer. Jeg dokumenterte at politiet angrep demonstrantene med stokker, noen steder gikk demonstrantene til motangrep. Biler var knust og folk lå blødende på bakken, forteller han.
Trodde de skulle drepe ham
Det var mens Zaman sto på en midtrabatt og filmet opptøyene at han ble slått med stokker av politiet. Han viste fram pressekortet uten at det hjalp. Han løp inn i en bil som tilhørte hans fetter, men bilen ble angrepet og politiet slo ham med stokker i ribbeina gjennom bilvinduene.
Han prøvde igjen å identifisere seg som journalist utenfor bilen, men politiet fortsatte å slå. Zaman prøvde så godt han kunne å beskytte hodet.
- På et tidspunkt tenkte jeg: hvis jeg fortsetter å stå her, så dreper de meg. Jeg løp ned veien mot et jorde. Da jeg snudde meg så jeg spesialpolitiet med automatvåpen. Jeg tenkte at de kunne skyte meg, så jeg stoppet, forteller han.
Zaman ble så overmannet av politiet og fraktet til cella i Gujrat by.
Sammen med 38 andre ble han anmeldt for drapsforsøk, for å ha tatt mobilen fra fire politimenn, for å ha revet i stykker uniformen til en politimann og ordensforstyrrelse.
- Fryktet du for livet?
- Ja. Da jeg gikk ut for å vise pressekortet bare fortsatte de å slå mot hode og rygg. Det lå mennesker rundt meg med sår på bakken.
Tøft for foreldrene
Zaman fikk ingen mulighet til å varsle foreldrene om hvordan han hadde det.
- De var i uvisshet. Min far kom på politistasjonen 5-6 timer seinere. Jeg så på avstand at han hadde tårer i øynene så jeg vinket og viste tommelen opp, sier Zaman.
Zamans mor var i Norge.
- Det har vært veldig tøft for mine nærmeste, men spesielt for min mor har det vært helt grusomt. Hun fikk se bildet av meg bak gitteret på tv og har grått mye. Hun har fått mye støtte fra familie og venner. Hun gråt i ett da jeg kom hjem, og hun omfavnet meg. Min mor og far har hatt det tøft, og mange av vennene mine har vært bekymret, sier han.
Stinket avføring og oppkast
I 40 varmegrader var 24 menn, flere av dem politikere fra den pakistanske nasjonalforsamlingen, stuet inn i en celle på 10 kvadratmeter. Det svirret av fluer og stinket av avføring og oppkast.
- Noen lå og skrek av smerte, men ingen fikk lege eller medisin, forteller Zaman. Selv sto han i bar overkropp og blødde.
- Kroppen var full av adrenalin, samtidig som jeg var forbanna og i sjokk. Selv om kroppen blødde så kjente jeg ikke smerte. Da jeg fikk roet meg ned tenkte jeg på familien som var i uvisshet. Jeg kjente ikke smertene før utpå natta, forteller han.
Glad i Pakistan
16. juli, tre dager seinere, fikk Zaman innvilget søknaden om å løslates mot kausjon. Hjemme i Norge forteller han at han har stor tro på at saken vi bli henlagt.
- Politiet må bevise at jeg har stjålet to telefoner på to forskjellige steder på samme tid. Jeg stoler mer på domstolene enn på politiet, sier han.
Zaman har dekket Pakistan jevnlig siden 2001. Søsken og foreldre bor i Norge, men en stor del av familien bor i landet som Zaman har besøkt ofte siden han var liten.
- Kommer du til å reise tilbake?
- Ja. Pakistan blir ikke kvitt meg så lett. Jeg vil reise tilbake med en gang jeg får melding om at saken min er over. Jeg er veldig glad i Pakistan. Denne ene hendelsen skal ikke få ødelegge det.
Forsvarer: - Anklagene er latterlige
Forståelse for kneblet presse
Zaman forteller at situasjonen for pakistansk presse er ille.
- Pakistansk presse er kneblet. Politiet manipulerer og truer journalister. Kvinnelige journalister trues med voldtekt, sier han.
De lokale mediene lider under sensur og får blant annet ikke dekke denne typen demonstrasjoner.
- Det gode som kommer ut av det er at jeg har forstått hvor ille det er når det gjelder menneskerettigheter og pressefrihet. Man leser rapporter og beskrivelser, men det er når man opplever det selv at man forstår hvor ille det er. Det motiverer også til å støtte presseorganisasjonene i landet som må tåle dette hver dag.
TV 2-journalist Kadafi Zaman arrestert i Pakistan
- Det har vært stygge meldinger på sosiale medier om at du fortsatt burde vært fengslet i Pakistan. Hva tenker du om det?
- Jeg har vært journalist i 20 år og laget kritiske saker fra flere miljøer. At folk skriver noe på et eller annet forum kan jeg ikke tenke på. Jeg får sitere Winston Churchill: «You will never reach your destination if you stop and throw stones at every dog that barks.»
