- Kakseskatten rammer ikke

De 500 rikeste i Norge slipper kakseskatt fordi de står oppført med «bare» 500 000 kroner i vanlig lønn. Gjennomsnittlig har de en bruttoinntekt på hele 19,6 millioner, men betaler bare 23 prosent skatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette avsløres i en undersøkelse SSB har gjort for Dagbladet.

- Skattesystemet vårt bidrar ikke til å utjevne forskjellene mellom de rikeste skattyterne og andre. Det er faktisk slik at systemet forsterker forskjellene, siden ulikheten er større etter skatt enn før skatt, sier skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.

For to år siden ble det innført et nytt trinn på toppskatten. Har du svært høy lønnsinntekt, stiger marginalskatten din fra 49,5 prosent til 55,3 prosent. I tillegg ble det for ni år siden innført et nytt trinn på arbeidsgiveravgiften på inntekt over 16 G.

Den nye toppskatten ble raskt døpt om til kakseskatten. I år 2000 lå innslagspunktet på kakseskatten på 762700 kroner.

Dagbladet fikk SSB til å lage en oversikt over de ulike inntektspostene i selvangivelsen for de 500 rikeste for skatteåret 2000. I snitt har de en bruttoinntekt på hele 19,6 millioner kroner. Men bare 501700 kroner er vanlig lønn og 74300 kroner er pensjonsinntekter. Og det er av disse inntektene man betaler toppskatt og kakseskatt.

Tilstramming

Da Ap i høst forhandlet med sentrumsregjeringen om statsbudsjettet, var en tilstramming av kakseskatten et sentralt krav fra Stoltenberg.

- Politikerne later som om de reduserer forskjellene mellom rike og andre, men egentlig er det bare forskjeller mellom lønnstakerne de gjør noe med. Derfor snakker de minst mulig om hvordan skattesystemet rammer de rikeste, sier Gjems-Onstad.

Nesten hele bruttoinntekten til de 500 rikeste stammer fra gevinster ved aksjesalg, som de betalte 28 prosent skatt av, og aksjeutbytte som de ikke selv betalte skatt av. Drøyt 100 har næringsinntekt som skattlegges noe hardere. Men i snitt hadde de rikeste en skatteprosent på bare 23,2 prosent som også inkluderer formuesskatt. Dette skyldes imidlertid at man i skatteberegningen har trukket fra skatten som er betalt av selskapene som han eller hun får utbytte fra. Inkluderer vi denne skatten, men trekker fra formuesskatt, blir skatten rundt 28 prosent. En skattyter med industriarbeiderlønn har en skatteprosent på rundt 35 prosent.

Ikke rik av lønn

Funnene overrasker ikke Gjems-Onstad. I 1998 foretok han en omfattende undersøkelse av de 10000 personene her i landet som har høyest inntekt. Også den viste at kakse- og toppskatten i liten grad rammet disse skattyterne.

- Man blir ikke rik av lønnsinntekt her i landet, men av avkastning fra formuen. Det skyldes blant annet at arbeids- og kapitalinntekter beskattes så ulikt.

Gjems-Onstad tror likevel ikke løsningen på problemet ligger i å øke kapitalskatten:

- Det vil bare føre til at folk med mye penger flytter formuen inn i selskaper hvor skatten er lavere. Eller at man flytter kapitalen utenlands. Dette er grunnen til at skattesystemet i realiteten har fungert likt i hele etterkrigstida, sier han.

NR. 6: - Norge har er skattesystem som stimulerer til investeringer i forbruk og straffer investeringer i næringsvirksomhet, sier Stein Erik Hagen. Inntekt: 0. Formue: 1433513000. Skatt: 9344366.