Kald risikosport

Det er mye fra den kalde krigen som vi trodde oss ferdig med, som nå kan komme på moten igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA BERLINERNE klatret opp på Muren i november 1989, var det slutten for rakettellerne. Nå som det blir stadig klarere at de kalde krigerne til George W. Bush mener deres mandat er å gjenopprette den kalde orden, kan gamle raketttellere få en ny vår.

Den kalde krigen var en kjernefysisk risikosport som nådde toppen under dobbeltkrisen i Berlin og på Cuba i 1962. En Hollywood-versjon av Cuba-krisen, med Kevin Costner i en helterolle, går nå på kino. Den som orker, kan finne virkelighetsversjonen i «The Kennedy-tapes» som er de frigitte lydbåndutskriftene fra drøftelsene i Kennedys nasjonale sikkerhetsråd, der flygeneral Curtis E. le May ville bombe de sovjetiske rakettene på Cuba, selv om det kunne utløse atomkrigen. le May var en av modellene for bombeflygeneralen «Buck» Turgidson som George C. Scott framstilte i Stanley Kubricks «Dr. Strangelove, or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb». Oppslukt, med utspredte armer, forsikrer «Buck» at hans gutter, uansett motstand, vil klare å fly atombomben helt fram til målet i Sovjet. Scotts ansikt under den militære piggsveisen former ett av filmens høydepunkter idet det går opp for ham at guttene dermed vil utløse det kjernefysiske ragnarok. Den virkelige general le May ble visepresidentkandidat for den reaksjonære rasisten George Wallace ved valget i 1968 som altså ble Richard Nixons comeback.

I LØPET av ti år uten kald krig har vi fått vite litt mer om hvor nære på det egentlig var mange ganger. For eksempel da amerikanerne kjørte en konvoi inn i korridoren gjennom Øst-Tyskland til Vest-Berlin og var forberedt på å skyte dersom russerne forsøkte å stoppe dem. Og altså da John F. Kennedy hadde nerver til å stå imot sine krigshissigste generaler og rådgivere. Det kunne ha vært Nixon! Eller for å gå tilbake til 1951 da den utskjelte Harry Truman hadde format til å avskjedige den stormannsgale nasjonalhelten general Douglas «Jeg-kommer-tilbake» MacArthur, som ville bombe både Kina og Nord-Korea.

Knappe tre måneder inn i den fireårige presidentperioden til George W. Bush, kjenner jeg i likhet med spaltisten Maureen Dowd i The New York Times at noe av den gamle angsten fra rakettellertida er på vei tilbake.

En amerikansk venn som visste mye om innholdet i planene den amerikanske presidenten kan sette ut i livet med sin svarte atomkoffert, sa at den som vant et amerikansk presidentvalg, ble et mer tenksomt menneske etter at generalene hadde briefet om planene for den tredje verdenskrig.

Nå lurer jeg på om George W. Bush forsto denne briefingen da han fikk den umiddelbart etter at Høyesterett avgjorde valget til hans fordel. Den må jo inneholde tankevekkende elementer selv om atomarsenalene i dag bare kan tilintetgjøre planeten 30 ganger, mot 100 i Ronald Reagans tid.

AV FRANCES FITZGERALDS prisbelønte bok om Reagan, Star Wars og slutten på den kalde krigen, går det fram at briefingen gjorde dypt inntrykk på Ronald Reagan. Han tok inntrykkene med seg til det improviserte toppmøtet med Mikhail Gorbatsjov i Reykjavik på Island i oktober 1986. Noen vil fremdeles huske at møtet sluttet på overtid med en tydelig opprørt Reagan som tok farvel med Gorbatsjov utenfor Höfdi. Det har tatt mange år og mange memoarbøker å sortere detaljene i dette dramatiske døgnet i Reykjavik.

Jeg var på Island for å dekke toppmøtet og snakket med en amerikansk kilde på Keflavik da vi begge var på vei hjem etter den kaotiske avslutningen. «Gubben holdt nesten på å gi bort Bomben,» sa den sjokkerte amerikaneren som var nedrustningsforhandler.

Ved å lese kapittelet om Reykjavik i Fitzgeralds bok forstår jeg mer av hva han mente. Den søndagen for femten år siden var en avtale om full atomnedrustning innen rekkevidde. Det hele strandet på uenigheten om fantasifosteret Star Wars som siden har overlevd både Reagan, Bush den eldre, Bill Clinton og nå får nytt liv av Bush den yngre.

DE SOM trodde George W. og hans kalde krigere ville stille stjernekrigen litt i bero for å lytte til venner og fiender, er i dag overveldet av en serie høyreekstreme presidentdekreter de siste 70 dagene. Her hjemme må vi forberede oss på russiske angrep på den USA-finansierte Globus-radaren i Vardø. I Danmark er debatten i gang om en liknende radar som et rakettforsvar av USA må bygge på den amerikanske Thule-basen på Grønland.

Og deretter blir det på mote igjen å telle atomraketter i Russland, Kina, Korea, India, Pakistan, Iran, Irak - og Israel.