Kald skulder fra Vesten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Russlands statsminister Vladimir Putin ble møtt med en kald skulder da han forsøkte å begrunne den russiske krigen i Tsjetsjenia overfor Bill Clinton i Oslo. Det er verken nytt eller oppsiktsvekkende med kulde i vårt forhold til det nye Russland. Men det er foruroligende fordi det virker som om mannen som vil måtte bære det politiske ansvaret for det russiske felttoget, statsminister Putin, oppriktig synes å tro at krig er den eneste måten å løse det tsjetsjenske problemet på.
  • Når bomber, og ikke diplomater, hagler over Groznyj, er det uttrykk for en lang russisk tradisjon. Russland har helt siden Katarina den stores tid krevd total underkastelse av det stolte fjellfolket i Kaukasus. Det eneste tilløpet til dialog var i 1996, etter at den russiske hæren på en ydmykende måte tapte for de militante tsjetsjenerne på slagmarken. En fredsavtale ble inngått, men bare fordi store Russland avslørte en oppsiktsvekkende svakhet. Nå er det åpenbart meningen at svakheten skal rettes opp. For felttoget til Putin har en underliggende ideologisk-psykologisk begrunnelse. Og den er: Ingen lilleputtnasjon piller store Russland på nesen.
  • Putin forsøkte i Oslo å gjøre krigen i Tsjetsjenia til en nødvendig del av et internasjonalt korstog mot terrorisme. Det var en invitt som kunne være fristende å hoppe på, men konsekvensen ville være å legitimere den bombingen av både terrorister og folk flest som vi nå er vitne til. Dermed talte Putin for døve ører.
  • Det gir en dårlig prognose for forholdet til Russland. Krigføringen i Tsjetsjenia vil neppe påvirkes i særlig grad av Vestens reaksjoner. Det vil en lunefull og lett påvirkelig russisk opinion gjøre. Drømmen om et sterkt og handlekraftig Russland er foreløpig sterk, og gjør så langt krigen populær. Men store tap kan raskt endre dette bildet. Så lenge krigen er populær, vil Putin utnytte den for alt den er verdt i kampen for å etterfølge Jeltsin som president til sommeren. Så lenge krigen er populær, vil det blåse kalde vinder fra Vesten til Russland.