KULDA BLIR: Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl ser ingen tegn til at det skal bli varmere på en god stund. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KULDA BLIR: Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl ser ingen tegn til at det skal bli varmere på en god stund. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Langvarig kulde:

Kald vår i vente

Den kalde lufta som biter deg på nesa kommer helt fra Sibir. - Og den har kommet for å bli.

(Dagbladet): Mandag morgen var det nok mange som tenkte at de skulle kledd seg i et ekstra lag ull, da gradestokken viste minusgrader stort sett over hele landet. Det kan likevel se ut til at folket skal få bruk for ullet i tida fremover.

- Vi kan få en tomånedersperiode med gjennomsnittlig temperatur og nedbør under normalen, sier meteorolog i Agder Energi, Tarjei Breiteig.

Sprengkulda kommer av et fenomen som historisk sett forekommer hvert fjerde år, og i år er det ekstra kraftig, sier Breiteig.

Kulda vedvarer sannsynligvis

Årsaken til den unormale kulda er et kraftig høytrykk som har lagt seg over Nord-Skandinavia, ifølge statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl.

Dette høytrykket som ligger over Skandinavia er et resultat av at stratosfæriske vinder, 10-50 kilometer over bakken, stoppet.

- 11. februar brøt vindene i Stratosfæren sammen. Forskning viser at når dette skjer, kan man forvente temperatur og nedbør under normalen i snitt over en til to måneder, sier Breiteig.

- Plasseringen av høytrykket gjør at det drar inn kalde luftmasser fra Sibir. Luftmassene ender opp over Skandinavia og og Sør-Europa, og energien fra bakken forsvinner ut i atmosfæren, sier Løvdahl.

Ifølge Breiteig gjør dette værfenomenet at det oppstår hyppigere fint vær, men at vi ikke kan forvente at situasjonen skal være sammenhengende.

Breiteig presiserer at temperaturen ikke nødvendigvis vil ligge stabilt på lave temperaturer hver dag, men at gjennomsnittet for perioden vil være lavere enn normalt. Han sier også at værmeldinger langt frem i tid alltid er usikre, og at små feil i værprognoser alltid vokser seg større utover i prognoseperioden.

Kompleks

Det er likevel flere ting som spiller inn på hvor kaldt det blir, ifølge Løvdahl.

Løvdahl sier at skydekke og vind spiller sterkt inn på hvor lavt gradene på gradestokken faller. Klarvær og null vind gir de kaldeste dagene.

- Det er veldig komplekse årsakssammenhenger, sier Hans Olav Kvaal Hygen, avdelingssjef for Avdeling for klimatjenester ved Meteorologisk institutt. Hygen legger til at også balansen mellom høytrykk og lavtrykk og isforhold på arktis kan spille inn på temperaturforholdene.

Fordi det er såpass seint på året, vil det også være en viss døgnvariasjon på grunn av oppvarming fra solen, legger Løvdahl til.

Ikke første gang

Hygen sier det ikke er noe nytt at dette værfenomenet oppstår. Han sier det har oppstått flere ganger tidligere, og at det vil fortsette å oppstå i lang tid.

- I 2010 forekom det to ganger. Én gang i fabruar-mars og én gang i november, sier han.

Hygen sier seg enig i at det er problematisk å si noe om hvor lenge disse kuldeperiodene varer, og legger til at det ikke fins noen gode varslinger som er presise lengre enn ti dager.

Standhaftig høytrykk

- Lufta i høytrykket er tung og kald, og dermed vanskelig å flytte på, sier Løvdahl.

At lufta er tung og kald, betyr at det må kraftige lavtrykk til for å bryte sirkulasjonen i høytrykket, for å få mildere temperaturer, ifølge Løvdahl.

Svalbard varmest

De siste døgnet var Svalbard varmest i Norge. Årsaken til det er ifølge Breiteig at høytrykket styrer vindene nordover.

- Lufta blir varmet opp over varmere havområder og ender opp som mild sønnavind på Svalbard, sier Breiteig.

Den laveste temperaturen målt siste døgnet var i Kautokeino, med -35,5 grader.

Kan bli flom

Store deler av Sør-Norge har hatt over tre ganger så mye snøfall som normalt. Det åpner spørsmål om smeltevann når varmegradene kommer.

- Noen steder har det snødd mer så langt i år enn på 40-50 år. Hvis vi skulle få et plutselig værskifte i april-mai til høyere temperaturer kan det gi veldig mye vann i elvene. Hvis alt smelter på likt, kan det bli flom i vassdrag, sier Breiteig.