Kaldt mord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Britisk påtalemakt har ifølge The Sunday Times bestemt seg for å henlegge drapssaken etter den tidligere KGB-spionen Aleksandr Litvinenkos død. Etterforskere sier til avisa at de vet hvem morderen er, og at de har beviser nok til å få vedkommende dømt. Fredag i forrige uke skrev The Guardian med kilder i regjeringskvarteret Whitehall at britisk påtalemyndighet hadde bestemt seg for å be om å få et av de sentrale vitnene, Andrej Lugovoi, utlevert. Han er nå utskrevet fra et sykehus i Moskva, der han ble overvåket for omgang med det kjernefysiske stoffet som drepte Litvinenko, polonium 210.

Dersom britene henlegger den politisk betente drapssaken, så lukter det av en unnfallenhet som ikke er en rettsstat som den britiske verdig. Begrunnelsen for en henleggelse skal være at man likevel ikke får den eller de mistenkte utlevert fordi russisk lov hindrer det. Men det er grunn til å tro at den virkelige grunnen - hvis saken henlegges - er politisk. Britiske myndigheter vil helst unngå den bølgen av russisk vrede som vil ramme dem, hvis politiet peker ut Lugovoi eller en annen tidligere KGB-kollega, Dmitrij Kovtun, som de skyldige. De to ble intervjuet i en regjeringskontrollert russisk TV-kanal i går, og bedyret sin uskyld.

Men deres troverdighet er tynnslitt. De to har etterlatt seg mange spor av polonium 210 i Hamburg og i London. Noen uker etter at Litvinenko ble forgiftet, 1. november i fjor, meldte russiske medier at Kovtun var ute av bevissthet på grunn av omgangen med det radioaktive stoffet.

Fra første dag har det luktet av kald krig i denne saken. Litvinenko utpekte Vladimir Putin som sin morder på dødsleiet. Kreml - og Putin selv - reagerte med raseri da mistanken om at tidligere, og muligens nåværende, KGB-agenter sto bak. Britisk politi mener det går en eller flere mordere fri i Moskva. Det er en skam.