De siste månedene har mektige næringsinteresser målt krefter med lokalt samfunnsengasjement i Porsgrunn.

Et selskap eid av den styrtrike og mektige forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten vil nemlig anlegge et deponi for farlig avfall under Brevik og Heistad. Men planene er uønsket av lokalbefolkningen.

For allerede i 2015 vedtok kommunestyret å sette foten ned for Gjelstens planer. Det betyr at Gjelsten vil være helt avhengig av en såkalt statlig reguleringsplan for å få gjennomført sine planer. I praksis innebærer det, at kommunestyrets beslutning vil overkjøres av staten.

Og nettopp en slik løsning er det nå Gjelsten og hans selskap jobber for å få realisert, til kraftige protester fra lokalsamfunnet rundt Brevik.

Nå avdekker en dokument-bestilling Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) har gjort, hittil ukjente sider ved den betente saken.

Her er møtene

Som følge av at ordføreren ba om innsyn i alle kalenderinnføringene i den elektroniske kalenderen til statsråd Ola Elvestuen og statssekretær Atle Hamar, for perioden 17. januar til 13. juli i år, blir det nå offentlig kjent hvem som har fått møte politikerne for å legge frem sin sak, på ulike tidspunkt i prosessen.

Innføringene i Klima- og miljødepartementets kalender gir for første gang dermed også et innblikk i hvilke møter Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH og Gjelsten selv har hatt med departementet i saker om deponi i Brevik og i Nesset kommune.

Klikk på bildet under for å bla i et utvalg av kalenderpostene i departementet om deponi-sakene:

LES OGSÅ: Statsminister Erna Solberg vil fjerne muligheten til å be om innsyn i elektroniske kalendere - noe som innebærer at kalenderpostene over vil kunne unntas fra offentlig innsyn og debatt. Statsministeren kaller slikt innsyn for «overvåking».

Ingen av møtene om den omstridte deponi-saken er offentliggjort i klimaministerens offisielle kalender på Regjeringen.no. Men at møtene ikke ligger her, er ikke så rart:

- Dette er ikke en kopi av statsrådens kalender altså, det er bare et lite utvalg, opptredener som er åpne og som kan ha interesse for journalister og andre, opplyser kommunikasjonssjef Jon Berg i Klima- og energidepartementet i en e-post til Dagbladet.

Venstre har i sitt partiprogram at de vil jobbe for et offentlig lobbyregister i Norge. Hensikten med dette registeret skal være å sikre «innsyn i hvem som møter folkevalgte for å påvirke saker som er til behandling».

Dagbladet har spurt klimaminister Ola Elvestuen om hvilken troverdighet han mener at Venstre har i denne saken, når det i praksis ikke er mulig for noen å følge med på hvilke møter han som politiker har hatt med mektige næringsaktører.

Vi har også spurt om hvorfor det bare var NOAH som fikk møte departementet i forkant av at departementet tok beslutningen om å gå videre med det omstridte forslaget.

Elvestuen har ikke besvart Dagbladets spørsmål om denne saken. Han er for tiden på budsjettkonferanse med Regjeringen, ifølge kommunikasjonsavdelingen i Klima- og energidepartementet.

Ble holdt hemmelig

Den kanskje mest oppsiktsvekkende innføringen i kalenderen til Klimadepartementets toppledelse, er møtet som fant sted den 12. juni i år. Bjørn Rune Gjelsten var personlig innkalt til møtet.

Møtet fant sted bare tre dager før departementet fikk det private forslaget fra Gjelstens selskap om hvordan en statlig reguleringsplan kan konsekvensutredes.

Det var dette forslaget som den 13. juli ble offentliggjort som Klimadepartementets planprogram, kjent som det såkalte «Planprogrammet for deponi i Breivik»

- At vi har møter med departementet er ikke noe mystisk i det hele tatt. Det er departementets plan, og vi har nødvendigvis behov for å snakke med dem, sier administrerende direktør i Gjelsten-selskapet NOAH AS, Carl Hartmann.

Han viser til at forslaget til planprogrammet som NOAH sendte til departementet 15. juni er kjent fra før, men at denne versjonen også inneholdt innspill fra høringen.

- Dette er i tråd med hvordan slike prosesser skal være, sier Hartmann.

Porsgrunn-ordføreren har et annet syn på betydningen av møtet mellom NOAH og departementet den 12. juni, og planene som selskapet ettersendte tre dager senere. Planer som departementet unntok fra innsyn helt frem til den 13. juli.

- Vi ser på dette som et første skritt til i retning av en statlig overkjøring av et vedtak kommunestyret allerede har fattet, sier ordfører Kåss til Dagbladet. Han utdyper:

- Jeg tror innsyn ble nektet av rene bekvemmelighetsårsaker, fordi saken er veldig ubehagelig for statsråd Ola Elvestuen. Jeg mistenker at han bevisst slapp planen midt i fellesferien for å slippe debatt, sier ordfører Robin Kåss.

Porsgrunn-ordføreren har nå klaget til Sivilombudsmannen fordi departementet stemplet forslaget fra NOAH unntatt offentlighet helt fra det kom på departementets bord den 15. juni, til departementet offentliggjorde at de gikk videre med planen den 13. juli.

- Hvorfor dokumentet ble unntatt offentlighet må du nesten spørre departementet om, men jeg vil anta at de hadde behov for å gå gjennom dokumentet selv først, sier Hartmann.

Han svarer på vegne av selskapet og Gjelsten.

- Hva skjedde på møtet i midten av juni?

- Det handlet om å finne ut av hvor vi står i prosessen, hvordan vi kan få fremdrift i saken, og å se på hvilket mulighetsrom vi har.

Departementets avgjørelse om å gå videre med planprogrammet kommenterer han slik:

- Et planprogram er i praksis det samme som er en innholdsfortegnelse for en konsekvensutredning. For oss betyr det at man endelig kan legge et kunnskapsbasert grunnlag til grunn for debatten.

Vanskelig for Venstre

Dagbladet har fått tilgang til en Facebook-post som Venstre Telemark brukte for å markedsføre partiet frem mot storingsvalget. Et valg hvor det er kjent at Venstre lenge sto i fare for å havne under sperregrensen, og dermed trengte alle stemmene de kunne få:

I Facebook-posten lovte partiet at en stemme på Venstre er en garanti mot deponi-saken og statlig reguleringsplan.

«Venstre setter folk først, og vil ikke overkjøre lokaldemokratiet i deponisaken i Breivik», heter det i Facebook-posten.

Venstres Eli Taugbøl vil ikke kommentere saken, men viser til fylkesleder i Telemark Venstre, Torgeir Fossli. Han innrømmer på sin side at Facebook-posten ikke helt får frem hva partiets syn.

- Jeg kan jo forstå at hvis du tar dette ut av kontekst, kan det misforstås hva vi egentlig mente. For her mangler det en setning, sier Fossli.

Rasende på Venstre

Kritikken har haglet fra Venstre-velgerne etter sommerens beslutning fra Ola Elvestuen om å gå videre med konsekvensutredning av statlig reguleringsplan.

En av de mange rasende Venstre-velgere som har gitt Elvestuen klar beskjed, er Bodil Buan Øverland:

- Hadde det ikke vært for oss hadde de ikke vært over sperregrensa, påpeker Øverland. I midten av august postet hun dette innlegget på Facebook-siden til Telemark Venstre:

Bekymret for demokratiet

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss sier til Dagbladet at han er bekymret over at regjeringen nå vurderer å inndra innsynsretten som gjorde det mulig for ham å oppdage møtene som Bjørn Rune Gjelsten og hans selskap har hatt med statsråd Ola Elvestuen og hans departementet.

Dersom regjeringen får det som den vil, vil retten til å kreve innsyn i elektroniske kalendere bli inndratt. I forslaget til endring av offentlighetsloven som nå ligger på regjeringens bord, skal det være adgang til å unnta alle slike kalendere.

- Det er dokument-innsyn som gjør at vi finner ut at det har vært hektisk møtevirksomhet mellom Bjørn Rune Gjelsten og departementet forut for en prosess som vi ble holdt utenfor helt frem til en fredag midt i fellesferien. Da var det ikke lenger anledning til å stille spørsmål til regjeringen om saken i Stortinget, som da hadde sommerferie, sier Kåss. Han påpeker:

- Vi hadde aldri fått vite om disse møtene uten den retten til innsyn i kalenderposter som offentlighetsloven har i dag. Disse møtene var jo noe vi først fikk vite om etter å ha bedt om innsyn.

- Hadde vi fått vite om disse møtene med NOAH og fått innsyn i forslaget, kunne vi hatt en åpen og demokratisk debatt i forkant av at departementet valgte å gå videre med planene til Gjelstens selskap. Men når vi først får vite om forslaget etter at det er vedtatt, blir det jo for sent å ha noe debatt, utdyper Kåss.

Han mener offentlighetsloven bør endres slik at offentlige organer som eventuelt hemmeligholder noe i strid med loven, bør kunne bøtelegges.

Kåss har tidligere fortalt til Dagbladet at han er en av flere ordførere i Norge som aktivt gir innsyn i sin egen kalender.

- Jeg er sikker på at det finnes praktiske måter å løse dette med kalender-innsyn på, som sikrer at det ikke blir for arbeidskrevende for kommunene.

- Selv løser jeg det ved å bruke litt tid hver uke på å markere alle offentlige kalenderposter.