Foto: Reuters / NTB Scanpix
Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Kalifat-erklæring blir lakmustest for ISIL

Kan føre til splittelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jihadistbevegelsen ISIL risikerer å støte fra seg sine egne med erklæringen om et nytt kalifat, mener forsker Kjetil Selvik.

ISIL viser stor selvsikkerhet med sin erklæring om opprettelse av en islamsk stat i Irak og Syria, fastslår Midtøsten-eksperten, som er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.

Ifølge ham er ISIL opptatt av å posisjonere seg.

- De vil framstå som jihadismens fremste fanebærere i verden i dag. De forsøker å signalisere at de ikke bare snakker om kalifatet, men faktisk også har opprettet det. De ser på seg selv som den islamske staten, i bestemt form entall, sier Kjetil Selvik til NTB.

Men om jihadistbevegelsen er i stand til å sette makt bak ordene, er et åpent spørsmål.

Splittelse blant sunniene Blant sunniopprørerne i Irak finnes ikke bare jihadister, men også lokale stammeledere og levninger av Saddam Husseins Baath-regime, påpeker Selvik. De kjemper i dag side om side med ISIL, men har ikke opprettelse av et kalifat som mål.

- En viktig effekt av denne erklæringen er at ISIL provoserer de andre opprørsgruppene, sier Selvik.

I sin erklæring krever ISIL troskap mot den islamske staten og kalifen selv, ISILs leder Abu Bakr al-Baghdadi. Ifølge ISILs erklæring må han nå anerkjennes som leder for «alle muslimer, hvor enn de er i verden».

Selvik tror både baathister og stammeledere vil ha problemer med dette.

- ISIL har lagt listen høyt. Hvis mange nå går ut og bestrider deres autoritet, vil de måtte vise at de er i stand til å nedkjempe motstanden. Det er det ikke sikkert de vil klare.

Motstand i Syria I Syria har ISIL fra før havnet i konflikt ikke bare med regjeringsstyrkene og kurdiske militser, men også med nesten alle segmenter av opprørsgrupper - fra Den frie syriske hær til salafistgrupper og den jihadistiske al-Nusra-fronten.

- Alle disse har aktivt kjempet mot ISIL, og det er ingen grunn til å tro at de har veldig stor oppslutning utover sin egen bevegelse, sier Selvik.

Byene og områdene som ISIL har tatt kontroll over i Irak i løpet av de siste ukene, har sunniarabisk flertall. Men i Bagdad og de sørlige delene av landet er flertallet sjiamuslimsk. Selvik har ingen tro på at ISIL skal få kontroll over disse områdene. Skal «kalifatet» kunne klare seg som stat, forutsetter det en deling av landet.

- Sjansene for at de skal greie å erobre hele Irak, er uhyre små, sier Selvik til NTB.

Regjeringskrise På sjiamuslimsk side mobiliseres det nå til kamp mot sunniopprørerne. En motoffensiv er allerede i gang, og mandag raste harde kamper i Tikrit, én av byene som ISIL har tatt.

Samtidig pågår forhandlinger om en ny regjering i landet. USA og andre vestlige land presser på for en samlingsregjering hvor sunniarabere og kurdere får økt innflytelse, og den sittende statsministeren Nuri al-Maliki, som representerer sjiaflertallet, står ifølge kilder i diplomatiet i fare for å bli tvunget ut.

Selvik tror på sin side konflikten er kommet så langt at en samlingsregjering ikke er en realistisk løsning. En større militær konfrontasjon virker uunngåelig.

- Det mest sannsynlige er at regimet i Bagdad nå vil forsøke å bekjempe opprøret. Det vil bli krevende, og det vil koste mange liv og føre til store ødeleggelser, sier han.

(NTB)