Coronaviruset:

Kaller hjemmetestene «det ville vesten»

En dansk forsker på coronatester mener forbrukerne ikke har sjanse til å vite om hurtigtestene, som man kan ta selv, lever opp til hva de lover.

SLÅR TVIL: Avdelingsleder Uffe Vest Schneider ved Klinisk Mikrobiologisk Avdeling på Hvidovre Hospital i Danmark har forsket på coronatester det siste året. Til danske TV 2 beskriver han markedet til hjemmetestene som «det ville vesten». Foto: Amager og Hvidovre Hospital / Bjarke Ørsted
SLÅR TVIL: Avdelingsleder Uffe Vest Schneider ved Klinisk Mikrobiologisk Avdeling på Hvidovre Hospital i Danmark har forsket på coronatester det siste året. Til danske TV 2 beskriver han markedet til hjemmetestene som «det ville vesten». Foto: Amager og Hvidovre Hospital / Bjarke Ørsted Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Rett før jul skrev Dagbladet om Trond-Arild Johansen og hans kone, som sammen med konas assistent tok elleve hjemmetester som ga negativt svar på coronaviruset.

En PCR-test ga imidlertid det stikk motsatte svaret: Der var alle tre smittet av covid-19.

Det siste året har avdelingsleder Uffe Vest Schneider ved Klinisk Mikrobiologisk Avdeling på Hvidovre Hospital i Danmark forsket på coronatester.

Til danske TV 2 beskriver han markedet til hjemmetestene som «det ville vesten» - og hevder at forbrukerne ikke har noen sjanse til å vite om testene lever opp til hva de lover.

- Vi bruker milliarder på innkjøp av tester, og cirka null kroner på å kvalitetssikre testene. Vi må ha en overvåking av disse testene nasjonalt eller i EU, sier han til avisa.

- Påvirker påliteligheten

Også i Norge finnes det etter hvert et stort utvalg av antigen-hurtigtester til selvtesting, som man kan kjøpe på apotek, i butikker eller via ulike nettsider.

«Egeninitiert testing hjemme innebærer at privatpersoner selv utfører alle ledd i testkjeden, altså innkjøp, prøvetaking, analysering og avlesning av testen», skriver FHI på sine nettsider.

«Det er mange ulike tester som er tilgjengelige, og både testens kvalitet, brukervennlighet og hvordan den har vært oppbevart fram til salg vil påvirke testens pålitelighet. Helsemyndighetene har ikke oversikt over de ulike testene som er å få kjøpt», heter det videre.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hva mange gjør feil når de benytter seg av selvtester. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Kunstig gode tall

Uffe Schneider mener man ikke kan stole på dataene som selskapene bak hjemmetestene selv oppgir.

- Produsentene er ansvarlige for å generere dataene som brukes til myndighetens godkjenning, så de bruker prøver som inneholder mye coronavirus, noe som gjør tallene kunstig gode, hevder han.

Han får støtte av Peter Busk, førsteamanuensis i medisinsk biologi ved Roskilde Universitet. Han advarer mot å tillegge produsentenes egne tall noen vesentlig verdi.

- En rekke produsenter mangler en uavhengig vurdering. Når noen av de reseptfrie hurtigtestene sier at det er en sensitivitet på opptil 98 prosent, vet vi at det er feil, hevder han.

Bevis på oppfylt regelverk

Folkehelseinstituttet i Norge mener at man ved en selvtest bør benytte antigen hurtigtester som er CE-IVD-merket, som blant annet kan kjøpes på apoteket.

«CE-merket er det synlige beviset på at produsenten har samsvarsvurdert utstyret og erklært at kravene i regelverket er oppfylt. CE-merking er produsentens ansvar og innebærer ikke at myndighetene har godkjent utstyret», opplyser Legemiddelverket i Norge.

Også i Danmark har hurtigtestene for hjemmebruk kommet inn på det danske markedet via den såkalte CE-merkingen, men ifølge danske TV 2 er det imidlertid ikke et krav fra produsentene at de gjennomfører uavhengige vitenskapelige tester.

Uffe Schneider mener derfor heller ikke at CE-merkingen kan bekrefte at hjemmetestene holder den kvaliteten som kreves.

KVALITETSSIKRES: Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen understreker overfor Dagbladet at hurtigtestene som er til salgs for selvtesting i Norge, kvalitetssikres ved at de CE-merkes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
KVALITETSSIKRES: Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen understreker overfor Dagbladet at hurtigtestene som er til salgs for selvtesting i Norge, kvalitetssikres ved at de CE-merkes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Aldri 100 prosent

Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen understreker overfor Dagbladet at hurtigtestene som er til salgs for selvtesting i Norge, kvalitetssikres ved at de CE-merkes.

- På denne måten tilfredsstiller de gjeldende regler, sier Madsen.

Om det skal foretas en uavhengig vurdering eller vitenskapelig vurdering av testene, er opp til firmaene som produserer dem, forteller han videre.

- Alle tester bedømmes ut fra to kriterier. Det ene er sensitiviteten – altså at den har evnen til å måle det den skal måle. Det andre er spesifisiteten – altså at det den måler ikke er feil.

- Samtidig er det sånn at ingen av disse hurtigtestene skårer 100 prosent på både sensitivitet og spesifisitet. Her vil det være variasjoner. Generelt sett er meningen likevel den at hurtigtestene er et nyttig supplement, samtidig som det er PCR-testen som er fasiten, sier Madsen.

Forbrukerrådet: - Ikke kjennskap

I artikkelen til danske TV2 sier direktør i Forbrukerrådet Tænk, Mads Reinholdt, at han har forståelse for at forbrukere er usikre på om de kan stole på hjemmetester som man får kjøpt på danske supermarkeder.

Leder for forbrukerpolitikk ved forbrukerrådet i Norge, Gunstein Instefjord, sier til Dagbladet at de ikke har kjennskap til kvalitetsforskjeller på selvtester i det norske markedet.

- Vi mener at helsemyndighetene, herunder Legemiddelverket, må svare på disse spørsmålene, sier Instefjord.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer