Kallet til jobben

-  Det var ikke tilsiktet i det hele tatt. Det var flymekaniker jeg drømte om å bli, ikke brannmann, bedyrer Inge Brenna fra Kristiansand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRISTIANSAND/OSLO (Dagbladet): Men så ble det nå en gang slik.

-  Ungene i nabolaget har alltid kalt meg brannmann Brenna, sier han til Dagbladet. Helt siden han begynte som brannmann i en alder av 22 år, har navnet hans fått ekstra oppmerksomhet.

Navnet har han arvet fra slekta på farssiden.

-  Egentlig er det et stedsnavn, i nærheten av Sortland, sier Brenna, som medgir at han er usikker på om navnet har med brann eller brenninger å gjøre.

I alle fall er det mange som kobler navnet til ild og flammer, særlig når de forstår hvilket yrke Brenna har. Da trekker de gjerne på smilebåndet.

Lo godt

-  Jeg holdt på å le meg i hjel da jeg hilste på deg første gang, sier Frank Nilsen om møtet for 17 år siden. Siden har de to arbeidet side om side, samtidig som Brenna aspirerte til brannmester.

-  Det har blitt en del kommentarer underveis, men det preller av, sier Brenna. or at han langt på vei har blitt immun. Å skifte navn har i hvert fall aldri vært aktuelt.-  Nei, jeg liker navnet mitt, jeg. Det er ikke så mange som har det. Og så er det jo en litt artig kombinasjon, da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 PÅ NAVNET SKAL YRKESFOLK KJENNES:  -  Det har blitt en del kom mentarer på navnet mitt gjennom åra, forteller en munter brannmester Inge Brenna. Foto: Fred Arthur Asdal
PÅ NAVNET SKAL YRKESFOLK KJENNES: - Det har blitt en del kom mentarer på navnet mitt gjennom åra, forteller en munter brannmester Inge Brenna. Foto: Fred Arthur Asdal Vis mer

Brannmesteren tr

-  Vanligere før

Navneforsker Kristoffer Kruken ved Universitetet i Oslo tror ikke det er vanlig at folk tar navn som passer til yrket i dag.

-  Som regel er det nok tilfeldig. Men på 1500- 1600-tallet var det vanlig, særlig for håndverkere, å ta et tilnavn som passet til yrket. Det kunne for eksempel være Lars Smed, sier Kruken.I dag har de fleste av disse koblingene dødd ut i Norge. Det har de derimot ikke gjort i utlandet, og noen har kommet til oss som importord. Eksempler er engelske Smith (smed) og tyske Schumacher (skomaker), selv om det siste navnet vel forbindes mer med Formel 1 enn skomakerkunst i dag.

-  Håndverkerne fikk ofte slike jobbnavn av praktiske årsaker. Men i tillegg til at navnene ble brukt i dagligtalen, sto de også som offisielle navn i skattelistene, forteller Kruken.

Mulig å endre

Etter de nyeste endringene i navneloven tror han det bør være mulig å ta et navn som passer til yrket, også for dagens nordmenn.

-  Loven er blitt praktisert så liberalt at jeg vil tro at et navn som Ola Snekker ville gå greit gjennom, sier Kruken.

-  Hva ville du selv ha valgt, hvis du skulle skifte til et navn som beskriver hva du gjør?

-  Det vet jeg ikke, men jeg er uansett for konservativ og bundet til navnet mitt, til å ville bytte, fastslår førsteamanuensen.

Kjenner du til andre, og kanskje enda bedre eksempler? Send inn til dagbladet.no.

- Kan ingeniør Inge ta etternavnet Niør?

Dagbladet ville sjekke hvor liberalt navneloven praktiseres, og sendte inn noen navn til vurdering. Men folkeregisteret i Oslo ville ha ekte søknader.

Dette var navnene vi sendte inn: Musiker Per Spellmann Ingeniør Inge Niør Pornoskuespiller Pål Pikk Bruktbilselger Kjell T. Ring Siviløkonom Siv Il Økonom Baker Magnhild Mel Snekker Sunniva Snekker

Fungerende likningssjef Tore Andersen vil imidlertid ikke vurdere navnene før de eventuelt kommer inn som reelle saker.

- Men generelt kan jeg si at vi har en liberal holdning. Så folk må bare søke, så får vi se, sier Andersen, som råder søkere til å begrunne spesielle navneønsker.