BRUTALT: En video, som viser hvordan to kvinner og to barn blir skutt og drept av soldater, ble først avfeid som «fake news» av kamerunske myndigheter. Etter undersøkelser gjort av BBC Africa, er myndighetene nå tatt i løgn. Videoredigering: Marie Røssland, kilde BBC.Vis merVis mer Vis mer

Drapsvideo fra Kamerun går viralt:

Kalte video av brutalt drap «fake news». Nå er kamerunske myndigheter tatt i løgn

- Videoen er bare et uheldig forsøk på å forvrenge sannheten.

I sommer begynte en skrekkinngytende video å sirkulere i sosiale medier. Videoen viser to kvinner og to unge barn som blir ført bort av en gruppe kamerunske soldater. Der får de bind for øynene, tvunget ned på bakken og skutt 22 ganger.

Kamerunske myndigheter avfeide videoen umiddelbart som «fake news».

- Videoen som sirkulerer er bare et uheldig forsøk på å forvrenge sannheten og forgifte offentligheten. Dens ekthet kan enkelt settes spørsmålstegn ved, uttalte Kameruns kommunikasjonsminister i juli, ifølge BBC Africa.

Han skal også ha hevdet at våpnene i videoen ikke stemmer overens med de vi ser i videoen, at kamuflasjemønsteret på soldatenes klær ikke brukes i den nordre regionen, og understreker at soldatene i videoen dessuten ikke har på seg kamputstyr.

BBC Africas grundige analyse av videoen viser imidlertid det motsatte - ifølge deres etterforskning kan de bevise hvem som er ansvarlige, samt akkurat hvor og når de brutale drapene fant sted.

De første 40 sekundene av videoen viser en fjellhorisont i bakgrunnen. Den distinkte profilen gjorde at BBC, ved hjelp av en kamerunsk kilde, klarte å finne et nøyaktig treff i Google Earth. Dette identifiserer åstedet på en vei utenfor byen Zelevet, helt nord i Kamerun, der landets soldater kjemper mot jihadist-gruppen Boko Haram.

Videre analyser av detaljer i filmen daterer drapene til en gang mellom 20. mars og 5. april 2015, med hypotesen om dette eksakte stedet:

Myndighetene hevdet at det var helt utenkelig at Kameruns militære sto bak de bestialske drapene. BBC mener imidlertid at de kan påvise at våpnene og antrekkene myndighetene ikke vil vedkjenne seg, har blitt brukt av de militære styrkene i området. De identifiserer også mennene som skal ha utført ugjerningen.

Årsaken til at de ikke var utstyrt med kamputstyr, begrunnes med at de ikke var på vakt - åstedet ligger nemlig bare noen hundre meter fra militærleiren.

Innrømmer feil

Så, etter å ha nektet for at disse drapene fant sted i Kamerun, snur myndighetene i august. Kommunikasjonsministeren kommer med en offentliggjøring av sju soldater som er under etterforskning og har blitt arrestert.

Kunngjøringen forsikrer om at de pågrepne soldatene anses som uskyldige inntil det motsatte er bevist, og at de vil få en rettferdig rettssak.

Kritisk situasjon

Den ikke-statlige internasjonale menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch, rapporterte i sommer at sammenstøt mellom regjeringsstyrker og separatister i engelskspråklige områder i Kamerun har krevd flere titalls menneskeliv og drevet 180 000 mennesker på flukt.

I en rapport blir regjeringsstyrkene fra det fransktalende flertallet beskyldt for å stå bak drap på sivile, overdreven maktbruk mot demonstranter, tortur og ildspåsettelse i flere landsbyer.

I en annen rapport fra Plan International, kommer det fram at jenter fra det konfliktfylte området rundt Tsjadsjøen er særlig utsatt for vold og menneskerettighetsbrudd. De har spesielt høy risiko for å bli angrepet og bortført av væpnede opprørere, samt å bli voldtatt i eget lokalmiljø.

Forholdene for menneskerettigheter i landet er ifølge lederen til Human Rights Watch i Afrika, Mausi Segun, på et krisenivå, og situasjonen ventes å bli verre.

I sommer ble det også klart at Kameruns president, Paul Biya, stiller til gjenvalg i oktober. Han er en av Afrikas lengstsittende statsledere, og har i løpet av siste regjeringsperiode fått igjennom en grunnlovsendring som fjernet begrensningen på antall perioder en president kan sitte av gangen.

Da han ble gjenvalgt i 2011, fikk han ifølge de offisielle resultatene hele 78 prosent av stemmene. Motkandidatene hevdet at den overlegne seieren skyldtes juks, skrev BBC den gang.