Kamelene slippes fri

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Familieminister Valgerd Svarstad Haugland får såvisst ingen drahjelp fra samarbeidspartnerne i regjeringen til å få større oppslutning om den kontroversiellekontantstøtten. Snarere gjør Senterpartiet ogVenstre det vanskeligere for henne.
  •  Senterpartiets nestleder Åse Grønlien Østmo argumenterer som best hun kan for SVs forslag til kompromiss: At bare foreldre som tar permisjon fra jobben og er hjemme med barn skal få kontantsstøtte. Parlamentarisk leder Johan J. Jakobsen har uttalt at han regner med at høringsnotatet ikke er den endelige konklusjonen, men at høringsrunden er reell. Har ikke Jakobsen fått med seg familieministerens budskap om at høringen bare dreier seg forvaltningsmodellen, fordi regjeringen har bestemt seg for prinsippene i ordningen - de som det står stridom? Og anser han Senterpartiet som en høringsinstans forsentrumsregjeringen på lik linje med Barnehageforbundet?
  •  Heller ikke Venstreleder og næringsminister Lars Sponheim argumenterte for reformen da han i NRK-P1s Politisk kvarter ble spurt om kontantsstøtten. Sponheim forklarte isteden at partiet hans var bundet av at dette hadde vært Kristelig Folkepartis viktigste sak under regjeringsforhandlingene. Og at forhandlingsprotokollen respekteres.
  •  Slik demonstrerer Senterpartiet og Venstre med all tydelighet at sentrumsregjeringen ikke har kompromisset seg fram til forslaget om kontantstøtte, men at kjøttvekta har vært i bruk. De to partiene må finne seg i at regjeringens største parti får gjennomføre sin hjertesak, ogfølger Per Olaf Lundteigens oppskrift med å si fra til velgerne når de har måttet svelge en kamel.
  •  På toppen av det hele gir Valgerd Svarstad Haugland selv uttrykk for at hun ikke er så sikker på hvordan kontantstøtten vil fungere. Annerledes kan vi ikke tolke at hun vil evaluere ordningen fra første dag. Det vanlige og naturlige jo å la en reform virke en periode før den evalueres. Kort sagt: Et besynderlig utgangspunkt for en regjering som skal gjennomføre en omfattende og kostbar reform.