Kameler skal gi flyktninger arbeid

Flyktningtjenesten i Løten søker UDI om støtte til innkjøp av kamelene. - De savner melken, forklarer avdelingsleder Irene Stenseth.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Går det slik flyktningtjenesten i Løten vil, kan du i løpet av året komme til å se mange kameler i Løten kommune på Hedmark, melder Hamar Arbeiderblad.

Flyktningtjenesten har nemlig søkt Utlendingsdirektoratet (UDI) om nærmere én million kroner til å starte kameldrift. Håpet er at kamelene vil sysselsette flyktningene i kommunen.

- Mange har spurt meg om jeg er blitt gal, sier Wenche Irene Stenseth til Dagbladet.no. Hun er initiativtaker og avdelingsleder ved flyktningtjenesten i Løten.

- Savner kamelmelk

Stenseth forklarer hvordan de kom på den originale ideen med å få kameler til Hedmark.

-Vi har mange flyktninger med en annen realkompetanse enn vi er vant til i Norge. Mange av dem har levd som nomader, og de har sagt rett ut at de savner melken, sier Stenseth.

Kamelmelk skal ifølge de som kjenner til den, ha en svært karakteristisk smak. Et typisk enten så liker du det eller så liker du det ikke-produkt, forklarer Stenseth. Men kamelmelk er ikke det eneste produktet de håper skal gi avkastning.

- Vi håper å kunne selge skinn, kjøtt og ull fra kamelene. Dessuten tror jeg kameldrift vil bidra positivt til turistnæringen.

TIL LØTEN:  Flyktningetjenesten i Løten ber UDI om penger til å kjøpe inn kameler. Disse kamelene holder til i Senegal. Foto: SCANPIX/EPA
TIL LØTEN: Flyktningetjenesten i Løten ber UDI om penger til å kjøpe inn kameler. Disse kamelene holder til i Senegal. Foto: SCANPIX/EPA Vis mer

Slik Jens vil

Flyktningtjenesten i Løten har ansvaret for å skaffe jobb og bolig til omkring 100 personer, de fleste av dem fra Somalia eller andre afrikanske land. De ansatte mener nå at de går foran i nytenkning når det gjelder tiltak overfor flyktninger.

- Dette er midt i blinken i forhold til hva statsminister Jens Stoltenberg sa i nyttårstalen. Vårt håp er at dette vil bli så suksessrikt at det kan bli et nasjonalt tiltak, sier Stenseth.

Flyktningtjenesten i Løten har foreløpig søkt om støtte til et forprosjekt. Svaret på søknaden kommer i februar. Dersom de får støtte vil de komme i gang med kamelprosjektet umiddelbart.

- Det vi trenger nå er en prosjektleder som kan pløye marka, og så får vi se hvor mange kameler vi skal skaffe oss i første omgang. Det er ingen klimatiske hindringer for kameldrift på Hedmark, sier Stenseth.

Dobbelt så dyrt som storfe

I Norge er det allerede høstet erfaringer med kameldyret. For eksempel skal den topuklede baktriakamelen være en hardfør og velegnet kamel for norske forhold.

En ulempe med dette dyret er imidlertid at det ikke er særlig flinkt til å ta seg fram i kupert skogterreng.

På flatbygdene på Hedmark vil dette neppe bli et problem.

Ifølge sivilagronom Thomas Cottis ved Høgskolen i Hedmark, kan det være lønnsomt med både melk- og kjøttproduksjon på Hedmark.

Forutsetningen er imidlertid at det finnes et marked som er villig til å betale en pris som er omtrent det dobbelte av hva man betaler for norsk storfe, sier han til Hamar Arbeiderblad.