Kamelkaravane

Bondevik-regjeringen anbefaler denne uka at Stortinget skal vedta veterinæravtalen med EU. Det gjør stortingsflertallet, trolig mot stemmene fra Senterpartiet, selv om partiet sitter i regjeringen. Prøv mot denne bakgrunnen å forklare en utlending norsk politisk og parlamentarisk skikk. Det er ikke lett uten samtidig å erklære at kamel er blitt den nye nasjonalretten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den sittende mindretallsregjeringen bidrar på flere måter til å gjøre norsk politikk mer ugjennomtrengelig og uryddig. Og veterinæravtalen er bare den første EU-kamelen i en hel karavane som skal belaste regjeringens fordøyelse de nærmeste uker og måneder.

  • Senterungdommen har anbefalt moderpartiets statsråder å sette sine stillinger inn mot veterinæravtalen. Den anbefalingen følger statsrådene neppe. Visestatsminister Anne Enger Lahnstein stiller trolig verken et indre kabinettsspørsmål, eller tar dissens. Men Senterpartiets landsstyre har altså vedtatt å oppfordre partiets representanter i Stortinget til å stemme mot avtalen der.
  • Det var Jagland-regjeringen som tok initiativet til og forhandlet fram veterinæravtalen for å sikre at norsk fiskeeksport til EU ikke skulle støte på kontrollproblemer på grensen til EU-området. I opposisjon gikk både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet hardt ut mot forhandlingsresultatet. I Voksenåsen-erklæringen, som er den sittende koalisjonens program, lover deltakerne å skaffe landet en ny og bedre avtale. Det løftet møtte veggen i Brussel i vår. Derfor legger regjeringen fram en avtale den er erklært imot.
  • Ennå har ingen talsmenn for Senterpartiet klart å gi en overbevisende og logisk framstilling av hvordan elementene i denne saken henger sammen. Statsråd og Sp-leder Anne Enger Lahnstein skyver det hele fra seg og sier at stortingsflertallet får ta ansvaret for veterinæravtalen. Generalsekretær Per Olaf Lundteigen unngår å svare klart ved å gjenta landsstyrets vedtak samtidig som han hevder at avtalen vil føre til en slags salmonella-rulett siden den importerte maten ifølge ham vil være spist av forbrukerne før den kan bli kontrollert.
  • Bondevik-regjeringen, og særlig Senterpartiet, ser på seg selv som forvalter av nei-flertallene ved folkeavstemningene i 1972 og i 1994, men er bundet av at de samme velgerne har sikret ja-partiene to tredjedels flertall på Stortinget. Jagland-regjeringen gikk av etter valget i fjor fordi den ikke fikk den framgangen (minst 36,9 prosent) som statsministeren mente han trengte for å stå imot overstyring fra Stortinget. Den manøvren ble ikke akkurat møtt med utbredt forståelse, og Thorbjørn Jagland sliter fremdeles med å forklare og begrunne at han ga fra seg regjeringsmakten uten at han var nødt.
  • Behandlingen av veterinæravtalen synes å vise at Bondevik-regjeringen bare vil gå av hvis den blir båret ut. Det finnes riktignok tradisjon i norsk politikk for at stortingsrepresentanter stemmer etter sin egen samvittighet og sitt eget forgodtbefinnende i saker som handler om utnevnelser og lokalisering. Men EU-tilpasning dreier seg ikke om flyplasser og oljebaser skal ligge her eller der, men om en hovedlinje i Norges forhold til utlandet. For Senterpartiet er forholdet til EU en sak partiet har gitt overordnet politisk betydning. Det handler om selve odelsretten til Annerledeslandet. Men i stedet for å skape avklaring, velger Bondevik-regjeringen å svelge en parlamentarisk demonstrasjon av at regjeringen administrerer opposisjonens EU-tilpasning.
  • Og dette er bare begynnelsen. I tillegg til de buklete forhandlingene om årets budsjett, banker spørsmålet om forholdet til valutaunionen i EU og forholdet til Schengen-avtalen som en rambukk på regjeringens dør.

Det er kameler med store pukler. Veterinæravtalen ga forleden støtet til en av de sjeldne EU-debattene vi har hatt i TV siden folkeavstemningen. De siste dagene er debatt- og kommentarspalter i landets aviser blitt preget av analyser av de aktuelle EU-sakene. Og mest bekymret er seierherrer og -kvinner fra folkeavstemningene som frykter at Bondevik-regjeringen tilpasser Norge EU samtidig som den knekker ryggen på EU-motstanden.