Kamilat (21) ga volden mot kvinner et ansikt

Nesten alle jenter i Etiopia, Uganda og Kenya opplever å bli banket opp, voldtatt og psykisk mishandlet før de fyller 18 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det vakte oppsikt da etiopiske Kamilat Mehdi (21), som ble overfalt med svovelsyre, gikk ut i mediene og fortalte sin historie. Bildene av den syreskadde 21-åringen punkterte hull på taushetsballongen om vold mot kvinner og barn i Etiopia.

- Det er blitt mye lettere å snakke om kvinners rettigheter nå. Det er et stort fremskritt at Kamilat Mehdi stod frem og etiopere selv synes at det begynner å skje ting, sier Anne Grete Larsen i Plan Norge til Dagbladet.no.

I forrige uke kom hun hjem fra et opphold i Etiopia der organisasjonen driver med menneskerettighetsarbeid.

En fersk rapport utarbeidet av The African Child Policy Forum viser hvor omfattende den seksuelle, fysiske og psykiske mishandlingen av jenter i de øst-afrikanske landene Etiopia, Uganda og Kenya er.

Mødrene binder dem fast, brødrene sparker og slår dem, kjærestene tvinger dem til å ha sex og driver dem ut i prostitusjon, lærerne mishandler dem psykisk, og de er vitner til at deres kjære blir slått og drept. Slik beskriver jenter fra de tre landene hverdagen sin.

Sårbare for volden

Åtte av ti av jentene som ble spurt i undersøkelsen sier at de blir fysisk mishandlet av mennesker som de i utgangspunktet skal stole på, i Uganda svarer 95 prosent at de blir det, for Kenya er tallet 85,2 prosent og 68,5 prosent for Etiopia. Under fysisk mishandling kan det være snakk om alt fra slag og spark, påtenning av hud og hardt tvangsarbeid til tvangsforing, og tvangsdrikking av varm eller bitter drikke.

100 prosent av de etiopiske jentene sier de blir psykisk mishandlet, mens 99,6 prosent av jentene i Uganda og 96,4 prosent i Kenya opplever det samme.

BEHANDLES I FRANKRIKE: Etter at Kamilat Mehdi gikk ut i mediene med historien sin, tilbød Etiopias rikeste mann seg å betale for at hun skulle få behandling i Paris. Foto: Andrew Heavens/ REUTERS
BEHANDLES I FRANKRIKE: Etter at Kamilat Mehdi gikk ut i mediene med historien sin, tilbød Etiopias rikeste mann seg å betale for at hun skulle få behandling i Paris. Foto: Andrew Heavens/ REUTERS Vis mer

Rapporten er basert på kvantitative undersøkelser utført blant 1500 jenter i alderen 18 til 25 år i Etiopia, Uganda og Kenya. 500 jenter, med ulik sosial bakgrunn, fra hver av hovedstadene besvarte spørsmål om livene sine fra før de fylte 18 år.

Studien viser at jenter er spesielt sårbare for vold, og at årsakene ligger i at kvinner er fysisk svakere, tradisjonelle verdier og en aksept av vold i hjemmet. Jentene opplever volden i klasserommet, hjemme, ute på gata, og er ofte mål i væpnede konflikter.

- Det er store voldelige konflikter i Etiopia, og i situasjoner med mye vold generelt vil det ofte være mer vold mot kvinner og barn, forklarer Larsen.

Mishandles seksuelt

Studien viser også at 9 av 10 jenter under 18 misbrukes seksuelt. Det er vanligvis jentenes kjærester eller andre sex-partnere som står for den seksuelle mishandlingen, som gjerne starter etter hvert som jentene når pubertetsalder.

Det dreier seg ofte om at de blir tatt på mot sin vilje og verbale fornærmelser i tillegg til voldtekt i tradisjonell forstand. 42 prosent av jentene i Uganda har blitt voldtatt, 29,7 prosent i Etiopia og 26,3 prosent i Kenya har opplevd det samme.

Barnebruder er også et problem i disse landene. 24 prosent av jentene i Kenya giftes bort mens de fortsatt er barn, for Uganda er tallet 9,6 prosent og for Etiopia 4,2 prosent.

- Når jentene blir tvunget inn i ekteskap i 12-14 årsalderen og dermed blir mødre i altfor tidlig alder, blir de fratatt barndommen, sier Larsen.

Tier

Rapporten slår fast at jentene tier om volden mot dem. Hendelsene anmeldes sjeldent, og årsakene til det er at de: 1) ikke vet at de blir mishandlet 2) at de opplever å bli straffet dersom de forteller det til noen og 3) at sakene sjeldent oppklares de gangene de blir anmeldt.

Det kommer frem av rapporten at flertallet av de spurte jentene aksepterer volden som en del av hverdagen.

- Det ties om volden fordi jentene er redde og fordi de kanskje tenker at de selv er skyld i det, sier Larsen.

Hun forklarer også at det er forskjell på de ulike landene. - Kenya har et sterkt sivilt samfunn, mens for Etiopia er det nytt at man kan snakke om volden, sier Larsen.

I Etiopia er det nå opprettet et eget kvinneministerium som tar opp kampen mot volden. Det tyder på at ting er i ferd med å skje i arbeidet mot volden.

STERKERE SIVILT SAMFUNN: I Kenya er det generelt et sterkere sivilt samfunn enn i Etiopia. Bildet er fra en sosialistisk demonstrasjon tidligere i år.
VANN MOT VOLD: Plan Norge driver et vannprosjekt i Etiopia. Gjennom å sørge for tilgjengelighet til vann nær hjemmet, sørger man for at færre kvinner utsettes for vold. Det er risikofylt å gå langt for å hente vann.
8. MARS: Etiopiske kvinner i 8. mars-tog. Det er nylig blitt opprettet et kvinneministerium i landet som blant annet skal jobbe mot volden.
KONFLIKTFYLT: Flere steder i Etiopia er det voldelige konflikter. Kvinner er ofte ekstra utsatt for vold i slike områder.