Kamp i grensetraktene

Det er et godt tegn at det stormer rundt Fritt Ords tildelinger.

OMDISKUTERT TILDELING: Det har stormet rundt Fritt Ord etter at stiftelsen ga bloggeren Peder Jensen, også kjent som Fjordman, støtte til bok. Men det er godt noen vokter ideene som ingen andre vil ta i.
OMDISKUTERT TILDELING: Det har stormet rundt Fritt Ord etter at stiftelsen ga bloggeren Peder Jensen, også kjent som Fjordman, støtte til bok. Men det er godt noen vokter ideene som ingen andre vil ta i.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er slik det er blitt. Det er på sosiale medier en får første anelse om at en kontroversiell avgjørelse er fattet, at mange er opprørt. Fredag ble det kjent at Peder Are Nøstvold Jensen, også kjent som bloggeren Fjordman, hadde blitt tildelt 75 000 kroner av stiftelsen Fritt Ord for å videreutvikle et manus om Anders Behring Breivik. De fleste som tvitret, syntes tildelingen ikke burde skjedd. Argumentet om at Fritt Ord forsøplet det offentlige rom, gikk igjen.

Akkurat dét er snarere et godt enn et dårlig tegn. Det er mange instanser i Norge en kan henvende seg for å få støtte til å bringe sine ideer ut i verden. Fritt Ord, som har som sitt spesielle formål å styrke ytringsfrihetens kår i Norge, har denne frihetens randsone som sitt domene. Om du mottar en pengesum eller en pris fra Fritt Ord, er sjansen stor for at det finnes andre som mener verden ville vært et bedre sted om du hadde holdt munn. Noen ganger vil de andre også ha rett i dette. Men det er altså ikke det som er poenget.

Poenget er at ytringsfriheten er noe som krever prinsipiell tenkning. Det er ingen sak å være for ytringsfrihet på vegne av fengslede menneskerettighetsaktivister i Iran eller Russland, eller truede talsmenn for ulike minoriteter. Det er vanskeligere når noen fra en majoritetsposisjon langer ut mot en minoritet, når makten polemiserer mot avmakten. Enda verre er det når det er snakk om usympatiske menneskesyn, konspiratoriske tanker, ønsker om at grupper i samfunnet bør undertrykkes eller utvises. Fjordmans krigsretorikk mot muslimer nærmer seg den «opphisselse til hat» som er en av få lovfestede begrensninger av ytringsfriheten. I et digitalt samfunn med færre portvoktere er det dessuten få som er hindret i å ytre seg, og slett ikke Fjordman, hvis innflytelse i et visst sjikt av blogosfæren har vært betydelig.

Like fullt representerer han et sett holdninger som finnes i det norske samfunnet. De deles av flere, og de står i et forhold til massakren 22. juli 2011 som er interessant for langt flere enn Fjordman og hans meningsfeller. Å gjøre det til gjenstand for åpen samtale er langt sunnere enn å skyve det inn i et nettskap, i fåfengt tro på at det ikke vil finne et publikum. Men det er såklart ikke mange som vil bidra til dette. Det finnes andre prosjekter, andre tanker, som virker mer høyverdige å investere tid og krefter i.  

Nettopp derfor er det godt vi har en institusjon som ikke først og fremst er på utkikk etter det edle eller det gode eller det kloke, men som befatter seg med det kontroversielle og det støtende, og som holder fast ved at prinsipper også gjelder for ideene som er uønsket av mange. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.