Kamp mot barnearbeid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utenriksdepartementet, Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO og Unicef arrangerer denne uka en konferanse om barnearbeid i Oslo. 250 millioner barn mellom fem og fjorten år arbeider, ifølge ILO. Mange av barna arbeider full dag og får ingen skolegang. Målet med konferansen er å enes om et forpliktende handlingsprogram for å forhindre barnearbeid.
  • Barnearbeid er forbudt etter internasjonale konvensjoner. Barn skal leke og gå på skole, ikke arbeide. Ingen statsleder vil bestride at dette er målet. Like fullt er barnearbeid utbredt, særlig i deler av Asia og Afrika. Enkelte av landene der dette triste fenomenet er mest utbredt, har forbud mot barnearbeid i sin nasjonale lovgivning. Men loven håndheves ikke, og definisjonen av hva som rammes av loven, forskyves. For barna brukes for å få vekst i bruttonasjonalproduktet.
  • Hvordan få barna vekk fra gruvene, teppefabrikkene, hotellene og sukkerrørplantasjene - og inn i skolestua? Barnearbeid er uløselig knyttet sammen med fattigdom. De fleste av barna arbeider fordi de selv eller familiene deres må ha penger for å overleve. Og fordi analfabetismen er utbredt og utdanningsnivået lavt, blir familien, landsbyen og nasjonen hengende igjen i fattigdommen.
  • Det er lett å forstå og forklare hvorfor barn blir satt i arbeid i u-land. Men verdenssamfunnet må ikke akseptere barnearbeid. Vi må finne måter å bekjempe fenomenet på, av hensyn til de barna det gjelder og som ledd i den mer langsiktige kampen mot fattigdommen.
  • Det finnes eksempler på at det lykkes å få barn ut av fabrikken og inn i skolestua. Det finnes gode erfaringer fra programmer der skolepenger er avskaffet og foreldre har fått økonomisk støtte, og hvor skoletilbudet er blitt bedre tilpasset lokale forhold. Og det har hendt at trusler om internasjonale boikottaksjoner i kombinasjon med hjelpeorganisasjoners diplomati har fått barna ut og voksne inn i fabrikklokalene.