Kamp om flaggsaker

Regjeringen står fast på sine to flaggsaker fra valgkampen og Voksenåsen, selv om det er i utvannet form. Kontantstøtten og økningen av minstepensjonene er de to viktigste og dyreste forslagene i det tilleggsbudsjettet finansminister Gudmund Restad la fram i går. Resten av hans forslag er mer å regne som politiske vimpler, som viser hvilken retning denne regjeringen ønsker å vri budsjettet neste år, hvis den får leve. Denne gangen er det blitt litt lommerusk for å vise velvilje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under såkalte normale omstendigheter ville Bondevik-regjeringen hatt små problemer med å få sitt budsjettillegg vedtatt i Stortinget uten store endringer. Det kunne skjedd med vanlig slalåmkjøring med Arbeiderpartiet og de to høyrepartiene som vekselvise porter. For det er et sentrumsbudsjett som ble lagt fram i går, med godbiter og provokasjoner omtrent jamt fordelt mellom de to gamle blokkene.

  • Problemet i år er imidlertid at slik budsjettbehandling ikke lenger er tillatt. Nå må fast støtte hentes allerede i finanskomiteens innstilling om knapt to uker til rammene for både utgifter og inntekter. Da har Bondevik og Restad neppe andre muligheter enn å gå til Høyre og Fremskrittspartiet, og håpe at det ikke blir noen vane. Med permanent støtte fra høyresida faller grunnlaget for denne regjeringen bort. I høst har Arbeiderpartiet sterkt behov for å markere seg i opposisjon og vise at de ikke forlot regjeringskontorene for moro skyld.
  • Alt tyder på at det nå blir flertall for en gradvis innføring av Kristelig Folkepartis flaggsak om kontantstøtte til småbarnsforeldre. Den stiller Høyre og Fremskrittspartiet seg bak. Av uttalelser i går virker det også som om Kristelig Folkeparti prioriterer kontantstøtten foran økningen til minstepensjonistene. For i Stortinget er det ikke flertall for pensjonsøkningene. Høyre og Arbeiderpartiet går imot. Med den nye budsjettbehandlingen kan det bety at Arbeiderpartiet slipper billig unna sin motstand mot minstepensjonistene. Høyre må ta skylda. Det passer sikkert Arbeiderpartiet svært så godt. For det kan umulig være lett for Arbeiderpartiet å nekte et slik løft til dem som har aller minst inntekt, og som attpå til er den siste av slitergenerasjonene som har bygd opp vårt velferdssamfunn. Om noen år er de borte.
  • Arbeiderpartiet har hele tida begrunnet sin motstand mot pensjonsøkningene med uvilje mot å bruke mer oljepenger. Men i går la Gudmund Restad fram et budsjett uten å ta mer av oljeformuen. Det er det mest overraskende ved hans opplegg, og stikk i strid med den finanspolitiske ulykken både Arbeiderpartiet og Høyre har spådd om en sentrumsregjering. Den oljemilliarden Restad bruker ekstra kan i sin helhet tilskrives den Kårstø-regningen Jagland etterlot seg, og som selvsagt skulle vært tatt med i hans eget budsjett.
  • Nå koples i stedet pensjonsøkningene til en økning på 0,4 prosent i trygdepremien, noe som tilsvarer en snau tusenlapp i året for en gjennomsnittsinntekt. Det ville folk flest akseptert for å gi minstepensjonistene en tusenlapp mer i måneden. Nå blir det kontantstøtte i stedet i en tid med mangel på arbeidskraft, særlig i de typiske kvinneyrkene, og de mange andre betenkelige sidene ved denne reformen. Det burde vært omvendt.
  • Med de beskjedne endringene som kom i går, er det bortimot utenkelig at det kan bli regjeringskrise allerede i høst. Da kan Bondevik få mer tid på seg til å lage det budsjettet som skal profilere regjeringen mye tydeligere. Nå har han hoppet over viktige områder som ENØK og u-hjelp, og det er nesten ikke foretatt noen nedskjæringer. De tre regjeringspartiene må vise at de representerer et selvstendig politisk alternativ, ikke bare ved å holde regjeringen i live, men ved å levere politiske resultater. Den ivrige joggeren Gudmund Restad kan få mer bruk for sin maratonform enn han har hatt hittil i høst.